SKOG
06.12.2017
Phytophthora (uttales fy-tåff-tora) er et navn norske skogeiere dessverre bør lære seg. De soppliknende sykdomsorganismene er godt kjent fra jordbruket fra gammelt av, for eksempel som tørråte på poteter. De siste tiårene har arter av denne «planteødeleggeren» vært på frammarsj også på trær.
IEuropa har de forårsaket stor avgang blant annet i gråorog lerkebestand, i Australia går det hardt ut over eukalyptus, og i USA står de bak skogdød på eik og nærstående arter.
- Det finnes over 150 arter av Phytophthora, og i Norge vet vi om omtrent ti arter som er farlige for trær og busker, forteller forsker Venche Talgø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Sammen med andre kolleger på NIBIO forsker hun på slekten og de sykdommene den fører med seg.
ORGANISMENE SPRER SEG VANLIGVIS gjennom vann og fuktig jord. Derfor er arter som vokser langs vann og vassdrag særlig utsatt. Smitten skjer gjennom trærnes røtter, men også gjennom sår på stammen dersom området er utsatt for flom.
Infeksjonen fører til råte i røtter og rothals, slik at ledningsvevet ødelegges og ikke lenger kan forsyne treet med vann. På trær vises symptomene som glisne kroner, dårlig tilvekst og døde greiner. Det dannes brunsorte blødende flekker på barken, fordi plantesaft presses ut gjennom barken når ledningsvevet er tilstoppet. Til slutt dør hele treet.
- Gråor er den arten som er hardest rammet hos oss, forteller Talgø. Syke og døde trær er funnet blant annet langs Glomma, Akerselva, Drammenselva, Numedalslågen og Nidelva. Langs Åkersvika i Hamar undersøkte forskerne mange oretrær, uten å finne et eneste som var friskt. Men syke trær er også funnet hos andre lauvtres
Gå til mediet- Det finnes over 150 arter av Phytophthora, og i Norge vet vi om omtrent ti arter som er farlige for trær og busker, forteller forsker Venche Talgø ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Sammen med andre kolleger på NIBIO forsker hun på slekten og de sykdommene den fører med seg.
ORGANISMENE SPRER SEG VANLIGVIS gjennom vann og fuktig jord. Derfor er arter som vokser langs vann og vassdrag særlig utsatt. Smitten skjer gjennom trærnes røtter, men også gjennom sår på stammen dersom området er utsatt for flom.
Infeksjonen fører til råte i røtter og rothals, slik at ledningsvevet ødelegges og ikke lenger kan forsyne treet med vann. På trær vises symptomene som glisne kroner, dårlig tilvekst og døde greiner. Det dannes brunsorte blødende flekker på barken, fordi plantesaft presses ut gjennom barken når ledningsvevet er tilstoppet. Til slutt dør hele treet.
- Gråor er den arten som er hardest rammet hos oss, forteller Talgø. Syke og døde trær er funnet blant annet langs Glomma, Akerselva, Drammenselva, Numedalslågen og Nidelva. Langs Åkersvika i Hamar undersøkte forskerne mange oretrær, uten å finne et eneste som var friskt. Men syke trær er også funnet hos andre lauvtres
