Møter, stress og sinne
Mange NTNU-ansatte ga jernet for å få fusjonen mellom NTNU og høgskolene i havn ved nyåret. For første gang beskriver en ansatt offentlig hvordan han opplevde den kaotiske og arbeidskrevende perioden høsten 2015. Han ble også intervjuet i Malvikbladet denne uka.
- Det var en helt vanlig e-post som utløste det. Jeg ble spurt hvordan jeg lå an med arbeidet. Det fikk meg i knestående og jeg kontaktet lege. Da ble jeg sykmeldt, forteller Mads Saurstrø.
I august 2015 begynte han å kjenne at det begynte å bli vel mye på jobb. Det kom snikende. Han var ikke klar over hvor alvorlig situasjonen hans var før det var for seint. Det var mange møter. De sprang fra møte til møte. Han følte seg alltid litt febersyk. Formen var ikke hundre prosent. Han sov dårlig, var småvarm, mistet konsentrasjonen. Da han ikke greide å skrive, noe han ellers er flink til, og heller ikke greide å lese setninger, da skjønte han at noe var feil.
Et annet symptom var aggresjon. Han ble sint på små detaljer. Sint hvis noen glemte igjen mobiltelefonen på pulten og den lå der og ringte. Sint hvis noen glemte å lukke igjen ei dør. Frustrert hvis noen kom og ba om hjelp, han som egentlig alltid hadde likt å hjelpe folk.
Nær ved å kollapse på flyplassen
Arbeidsdagene var lange. Han sov dårlig og våknet halv fire om natta. Han ble mer og mer utkjørt. Han var ansvarlig for å lære opp Ålesund og Gjøvik i intranettet til NTNU.
- Jeg hadde vært på en jobbreise til Ålesund. På flybussen hjem fikk jeg akutt kvalme og svimmelhetsanfall. Jeg kollapset nesten i sikkerhetskontrollen og var nær ved å svime av.
Men Saurstrø tok ikke signalene. Han trodde det var omgangssyke. Et annet signal var da han syklet hjem med konstant susing i ørene, neste
