Første steg
09.10.2020
Det sier førsteamanuensis Kari Carlsen. Hun mener det har foregått en rasering av innholdet i de estetiske fagene i barnehagelærerutdanningen.
D ette er alvorlig. For når barn tegner, maler og former, uttrykker de seg språklig, sier Kari Carlsen, grunnleggeren av det norske Reggio Emilia-nettverket, som hun nå har ledet i 20 år. 120 norske barnehager er medlem av nettverket.
VOKST FREM AV FELLESSKAPSKULTUR
Boka hennes Inntrykk og uttrykk, som handler om estetiske fagområder i barnehagen, har stått på pensumlisten til landets barnehagelærerutdanninger i hele 20 år. Boka skrev hun sammen med Arne Marius Samuelsen.
- Barnehager verden over har latt seg inspirere av Reggio Emilia siden 80-tallet. Pedagogikken har vokst frem av en fellesskapskultur og fått navn etter byen Reggio Emilia i Nord-Italia, sier formingslærer Kari, som i dag jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun er aktuell med boka Reggio Emilia - atelierkultur og utforskende pedagogikk, som er den første norske boken om den pedagogiske filosofien og praksisen i de italienske Reggio Emilia-barnehagene. Kari har fulgt de italienske Reggio-Emilia-barnehagene siden 1981. Rett før koronapandemien nådde Italia, var hun med på 100-årsdagen til barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi. Malaguzzi var leder for de kommunale barnehagene i Reggio Emilia fra begynnelsen av 70-tallet frem til 90-tallet.
FRODIGE OG ANNERLEDES TEGNINGER
Det var den svenske boken Ett barn har hundra språk som åpnet Karis øyne for Reggio Emilia. Boken er skrevet av Anna Barsotti, Ingela Maechel og Karin Wallin, og førstnevnte regnes som Reggio Emilias Robinson. Hun er barnevernspedagog og var den første som brakte erfaringene ut av Italia.
- Jeg tok videreutdanning i tegning på formingslærerskolen på Notodden og fikk se en lysbildeserie som ble utgitt parallelt med boken. Den gjorde dypt inntrykk på meg, forteller Kari. Siden hun gikk på allmennlærerutdanningen på 70-tallet, har hun vært opptatt av barns bilder og tegneutvikling.
- Tegningene laget av barna i barnehagene i Reggio Emilia kunne ikke sammenlignes med noe av det jeg hadde sett i Norge. Det slo meg at det måtte ligge
Gå til medietVOKST FREM AV FELLESSKAPSKULTUR
Boka hennes Inntrykk og uttrykk, som handler om estetiske fagområder i barnehagen, har stått på pensumlisten til landets barnehagelærerutdanninger i hele 20 år. Boka skrev hun sammen med Arne Marius Samuelsen.
- Barnehager verden over har latt seg inspirere av Reggio Emilia siden 80-tallet. Pedagogikken har vokst frem av en fellesskapskultur og fått navn etter byen Reggio Emilia i Nord-Italia, sier formingslærer Kari, som i dag jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun er aktuell med boka Reggio Emilia - atelierkultur og utforskende pedagogikk, som er den første norske boken om den pedagogiske filosofien og praksisen i de italienske Reggio Emilia-barnehagene. Kari har fulgt de italienske Reggio-Emilia-barnehagene siden 1981. Rett før koronapandemien nådde Italia, var hun med på 100-årsdagen til barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi. Malaguzzi var leder for de kommunale barnehagene i Reggio Emilia fra begynnelsen av 70-tallet frem til 90-tallet.
FRODIGE OG ANNERLEDES TEGNINGER
Det var den svenske boken Ett barn har hundra språk som åpnet Karis øyne for Reggio Emilia. Boken er skrevet av Anna Barsotti, Ingela Maechel og Karin Wallin, og førstnevnte regnes som Reggio Emilias Robinson. Hun er barnevernspedagog og var den første som brakte erfaringene ut av Italia.
- Jeg tok videreutdanning i tegning på formingslærerskolen på Notodden og fikk se en lysbildeserie som ble utgitt parallelt med boken. Den gjorde dypt inntrykk på meg, forteller Kari. Siden hun gikk på allmennlærerutdanningen på 70-tallet, har hun vært opptatt av barns bilder og tegneutvikling.
- Tegningene laget av barna i barnehagene i Reggio Emilia kunne ikke sammenlignes med noe av det jeg hadde sett i Norge. Det slo meg at det måtte ligge