Universitetsavisa
28.03.2017
Det er viktig å ta vare på den folkelige skoletradisjonen, men det aller viktigste er å integrere den med den klassiske disiplinorienterte utdanningen kjennetegnet ved sterke forskningsmiljø, skriver Webjørn Rekdalsbakken i dette innlegget.
Den norske utdanningstradisjonen er todelt. Vi er en ung universitetsnasjon med universitetet i Oslo som det første i 1811. Universitetet ble etter hvert svært viktig for norsk identitet, men det var likevel basert på den gamle målsettingen om å forsyne embetsverket med kvalifisert arbeidskraft, som prester, jurister, leger og administratorer. Dette var en skole for eliten.
Les merNorge har imidlertid også en stolt tradisjon i å tilby folkelige profesjonsutdanninger. Røttene går tilbake til Det Kongelige Norske Bergseminar på Kongsberg fra 1757, ett av Europas første tekniske læresteder. Undervisningen var delt i to fagkategorier, matematiske fag og kjemiske fag. Det ble gitt offentlige forelesninger, og teorien ble fulgt opp med laboratorieeksperimenter og praksis. I dag vil vi betrakte dette som en utdanning i henhold til moderne prinsipper.
I 1814 ble Det Naturvitenska