Den 7. november ble Norge hørt i FNs kvinnekonvensjonskomité, og kritisert på flere punkter for manglende oppfølging av våre forpliktelser på likestillingsfeltet. Høringen var basert på regjeringens rapport om likestillingstiltak fra 2016, og flere skyggerapporter, deriblant fra Likestillingsombudet, Norges kvinnelobby og 22 organisasjoner fra sivilsamfunnet.
Sivilsamfunnet ble hørt
Skyggerapporten fra sivilsamfunnet var svært kritisk til regjeringens innsats, og flere av bekymringene organisasjonene tok opp ga gjenklang i FNs uttalelse.
- Det er tydelig at de har hørt på sivilsamfunnet, og at vi har en viktig stemme inn til komiteen, sier Gro Lindstad.
Lindstad er daglig leder i Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - FOKUS, som koordinerte arbeidet med denne skyggerapporten.
Man snakker ikke om diskriminering av kvinner lenger, men om kjønnsdiskriminering og kjønnsbasert vold.
I sin uttalelse kritiserte FN-komiteen blant annet reduksjon av fedrekvoten, kjønnsnøytralitet i lovverket, mangel på lavterskeltilbud for seksuelt trakasserte og utilstrekkelig innsats mot voldtekt.
Lindstad mener noe av det viktigste å få gjort noe med, og som organisasjonene bak skyggerapporten også løftet fram, nettopp er vold mot kvinner.
- Allerede forrige gang Norge ble eksaminert ble det kommentert at lovparagrafen om voldtekt ikke er tydelig på dette med samtykke. Det var pinlig i Genève da vi ble spurt om hvordan Norge hadde fulgt opp dette.
Hun synes også det er bra at komiteen påpeker hvordan norsk lovgivning i stadig større grad blir kjønnsnøytral.
- Man snakker ikke om diskriminering av kvinner lenger, men om kjønnsdiskriminering og kjønnsbasert vold. Denne tendensen ble forsterket av sammenslåingen av Likestillings- og diskrimineringsloven som ble vedtatt i sommer, men nøytraliseringen av språket har vært en gjennomgående trend.
#metoo gir momentum
Ett aspekt ved komiteens kritikk som har fått litt ekstra oppmerksomhet i forbindelse med #metoo-debatten, tar opp problemet vi har i dag med å håndheve forbudet mot seksuell trakassering.
Professor i kvinnerett, diskriminerings- og likestillingsrett Anne Hellum, mener dette er noe vi særlig bør bite oss fast i.
- Komiteen har gjentatte ganger kritisert Norge for ikke å ha effektive håndhevingsmekanismer mot seksuell trakassering. Seksuell trakassering er unntatt håndheving fra nemnd og ombud, og skal bare kunne håndheves av domstolene.
Anne Hellum mener terskelen for å føre saker om seksuell trakassering for domstolene er for høy. Foto: UiO
Hellum mener at høstens kampanje dokumenterer et enormt gap mellom omfanget av seksuell trakassering, og terskelen for å føre saker for domstolene.
- Tre saker er forelagt norske domstoler om seksuell trakassering hvor den krenkede var part i saken etter at forbudet ble innført i likestillingsloven i 2002, opplyser Hellum.
-
