Plantene står i åkeren og skriker til oss, men vi er verken i stand til å høre eller se det. Men med sensorene som jeg har på drona, blir denne informasjonen plutselig tilgjengelig for oss, sier Erik Løvmo.
For ti år siden fantes ikke jobben droneoperatør, og nå har disse mikroflyene og mikrohelikopterne spredt seg til alt, fra TV- og filmproduksjon til arealkartlegging og sauesanking. I Sandefjord har Erik Løvmo startet opp som en av de første droneentreprenørene i norsk planteproduksjon, med selskapet Agrodrone. Selv om han er en mann med høytflyvende ideer, var grunnen til at han ville komme seg opp i høyden, ganske jordnær.
- Jeg har drevet som gårdbruker i 15 år, og har jevnt over hatt ganske lave avlinger, på mellom 250 og 450 kilo per dekar. Jeg kom liksom ikke noe videre, forklarer Løvmo.
VILLE HA NYTT PERSPEKTIVHan hadde identifisert enkelte problemområder, som dårlig drenering i noen åkerkanter, som i tillegg lå i skyggen av noen store grantrær. Men ut over dette var det ikke så lett å definere hva som kunne være problemet. Han mente han trengte et nytt perspektiv på ting.
- Jeg ville prøve å kartlegge skiftet før jeg kjørte i åkeren, og bestemte meg på forhånd hva som trengtes å gjøres. Jeg begynte å lure på hva som var mulig å få til med en drone, og da gjerne kombinert med teknologi tilsvarende Yaras N-sensor. Så jeg leste en del publikasjoner fra Yara og begynte samtidig å søke rundt på Internett etter droner, forteller Løvmo.
Da han begynte å søke på nettet, tenkte han som de fleste av oss; at droner er det som på fagspråket kalles et multikopter, der du har fire eller flere rotorer montert sammen på ei ramme, med et kamera hengende under. Men verden var ikke så enkel.
- Det er litt rart med Google, for i starten når en søker på noe, kommer det ikke opp noe særlig, men etter hvert som Google skjønner hva du leter etter, blir søkene mer spesifikke. Og plutselig kom det en drone opp som heter Sensefly, som var laget nøyaktig for det formålet jeg var på jakt etter, sier Løvmo.
FØRST I NORGE TIL LANDBRUKOg denne sveitsiske drona til 225 000 kroner var noe helt annet enn et multikopter. Den kalles for en fastvingedrone og er laget av et isoporliknende materiale, veier rundt 700 gram og kan være i lufta i opptil tre kvarter, noe som over dobbelt så lenge som et multikopter. I tillegg viste det seg at Sensefly hadde en forhandler i Fredriksta


































































































