Nettverk
06.02.2023
Få i Norge så høyreekstremismen komme i Europa på 1930-tallet, enda færre var villige til å kjempe mot den. 300 norske unge idealister, et par modige journalister og Nordahl Grieg var unntaket.
«Dette var en krig uten helter. De var helter alle sammen.»
Sitatet stammer fra forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur Ernest Hemingway. Han var ikke bare krigskorrespondent under den spanske borgerkrigen, men har også skrevet romanen «Klokkene ringer for deg» - som handler om denne brutale krigen store deler av verdenssamfunnet forsøkte å overse. Den spanske borgerkrigen varte fra 18. juli 1936 til 1. april 1939 og var prologen til den andre verdenskrigen. En treningsarena for både Hitler og Mussolini, den ble modellen til ett av Pablo Picassos mest kjente malerier: Guernica, den baskiske hellige byen som Hitlers nazister bombet så det bare var røyk igjen av den.
Ap-regjeringen satt stille i båten
Noen av heltene var norske. Om lag 300 nordmenn dro frivillig ned for å kjempe på republikkens side mot de fascistiske kuppmarkene med general Franco i spissen. De dro til fronten til tross for at den norske regjeringen, den første ordentlige arbeiderstyrte regjeringen i Norge hvor Johan Nygaardsvold var statsminister, hadde undertegnet en ikke-intervensjonspakt og etter hvert forbød nordmenn å dra til fronten. Nordahl Grieg, kommunisten og dikteren, ironiserte over dette norske standpunktet. Sovjetunionen, derimot, Nordahl Griegs politiske paradis hvor han hadde bodd et par år, støttet republikken med våpen som det eneste landet i verden.
Flest kommunister
En som trosset forbudet var Harry Hansen, en av de få nordmenn som kom hjem igjen med livet i behold. Han sa i 1975, 26 år etter at krigen var over: «Jeg tilhørte arbeiderbevegelsen fra jeg var ganske ung. For oss den gang var Francos opprør et angrep på hele vår bevegelse. Det var årsaken til at vi reiste.»
De frivillige kom fra hele landet - fra Lofoten som prestesønnen Gunnar Skjeseth, den første som reiste og en av de første som døde, og fra Bergen som Randulf Dalland, som også kom hjem i live. Seinere havnet Dalland på Stortinget. En annen spaniafarer var Asbjørn Sunde fra Horten. Han er kanskje bedre kjent som lederen av «Osvald-gruppa», en norsk motstandsgruppe under den andre verdenskrigen. De lot seg rett og slett ikke kue. Og det må sies: Det var flere kommunister enn sosialdemokrater blant de frivillige. Skjønt, både Haakon Lie og Einar Gerhardsen var innom Spania og hilste på, uten at noen av dem ble sett med gevær i hånda.
Eliten blant den norske arbeiderklassen
Den spanske b
Les opprinnelig artikkelSitatet stammer fra forfatteren og nobelprisvinneren i litteratur Ernest Hemingway. Han var ikke bare krigskorrespondent under den spanske borgerkrigen, men har også skrevet romanen «Klokkene ringer for deg» - som handler om denne brutale krigen store deler av verdenssamfunnet forsøkte å overse. Den spanske borgerkrigen varte fra 18. juli 1936 til 1. april 1939 og var prologen til den andre verdenskrigen. En treningsarena for både Hitler og Mussolini, den ble modellen til ett av Pablo Picassos mest kjente malerier: Guernica, den baskiske hellige byen som Hitlers nazister bombet så det bare var røyk igjen av den.
Ap-regjeringen satt stille i båten
Noen av heltene var norske. Om lag 300 nordmenn dro frivillig ned for å kjempe på republikkens side mot de fascistiske kuppmarkene med general Franco i spissen. De dro til fronten til tross for at den norske regjeringen, den første ordentlige arbeiderstyrte regjeringen i Norge hvor Johan Nygaardsvold var statsminister, hadde undertegnet en ikke-intervensjonspakt og etter hvert forbød nordmenn å dra til fronten. Nordahl Grieg, kommunisten og dikteren, ironiserte over dette norske standpunktet. Sovjetunionen, derimot, Nordahl Griegs politiske paradis hvor han hadde bodd et par år, støttet republikken med våpen som det eneste landet i verden.
Flest kommunister
En som trosset forbudet var Harry Hansen, en av de få nordmenn som kom hjem igjen med livet i behold. Han sa i 1975, 26 år etter at krigen var over: «Jeg tilhørte arbeiderbevegelsen fra jeg var ganske ung. For oss den gang var Francos opprør et angrep på hele vår bevegelse. Det var årsaken til at vi reiste.»
De frivillige kom fra hele landet - fra Lofoten som prestesønnen Gunnar Skjeseth, den første som reiste og en av de første som døde, og fra Bergen som Randulf Dalland, som også kom hjem i live. Seinere havnet Dalland på Stortinget. En annen spaniafarer var Asbjørn Sunde fra Horten. Han er kanskje bedre kjent som lederen av «Osvald-gruppa», en norsk motstandsgruppe under den andre verdenskrigen. De lot seg rett og slett ikke kue. Og det må sies: Det var flere kommunister enn sosialdemokrater blant de frivillige. Skjønt, både Haakon Lie og Einar Gerhardsen var innom Spania og hilste på, uten at noen av dem ble sett med gevær i hånda.
Eliten blant den norske arbeiderklassen
Den spanske b
