Fjell og Vidde
12.02.2019
Mens Fay Wildhagen turnerte med sin første plate prøvde hun å bo på hytta i Lillomarka. I en bransje på speed, er naturen hennes viktigste frirom.
Den lyden. Det er den beste i verden, sier Fay Wildhagen.
Flammene har så vidt begynt å få tak denne våte ettermiddagen. De vokser seg sakte større, mens lyden av tørt tre som må gi etter for varmen sprer seg rundt bålet. Hun smiler.
- Nå er jeg hjemme. Fay er hjemme. Bokstavelig talt. Hennes mor kjøpte hytta i Lillomarka i 2004. Siden har den blitt besøkt sommer som vinter. En periode, mens Fay turnerte med sin første plate, bodde hun her.
- Det er knapt dekning, og planen min var å leve et normalt arbeidsliv. Være i byen fra ni til fire, svare på mail, ta telefoner og dra hit hver ettermiddag for å ha fri. Det er rammer det ikke er så lett å leve innenfor i utgangspunktet, men på hytta var det ikke noe alternativ. Der har man fri, sier Fay.
I en kort periode tok hun toget fra Oslo Sentrum til Snippen i Nittedal før hun beveget seg videre til fots inn i skogen, fikk fyr i peisen og varme i hytta.
- Det er nesten litt ... asketisk?
- Haha, ja, men det gikk jo ikke så bra. Jeg måtte en tur hjem for å hente utstyr hver morgen, og med turné så ble det tungvint. Og de jeg jobbet med, var frustrerte da de aldri fikk tak i meg. Så jeg flyttet tilbake. Men jeg skulle absolutt ønske at det hadde vært mulig å gjennomføre prosjektet. Jeg er kanskje bare ikke hardcore nok.
25-åringen smiler igjen. Det er ikke mer enn to små timer siden vi gikk på toget på Oslo S mot Hakadal.
Fire stopp. Hun ler stille. Forteller at hun nå, etter andreplata, attpåtil har fått seg leilighet, midt i byen. Men plata, den ble spilt inn på hytta like ved Hemsedal.
- Der er det både strøm og vei, så jeg fikk satt opp et lite studio. Jeg var der i en måned mens jeg skrev plata, sier hun.
SATT UT AV SPILL
Det er tre og et halvt år siden bærumsjenta for
Gå til medietFlammene har så vidt begynt å få tak denne våte ettermiddagen. De vokser seg sakte større, mens lyden av tørt tre som må gi etter for varmen sprer seg rundt bålet. Hun smiler.
- Nå er jeg hjemme. Fay er hjemme. Bokstavelig talt. Hennes mor kjøpte hytta i Lillomarka i 2004. Siden har den blitt besøkt sommer som vinter. En periode, mens Fay turnerte med sin første plate, bodde hun her.
- Det er knapt dekning, og planen min var å leve et normalt arbeidsliv. Være i byen fra ni til fire, svare på mail, ta telefoner og dra hit hver ettermiddag for å ha fri. Det er rammer det ikke er så lett å leve innenfor i utgangspunktet, men på hytta var det ikke noe alternativ. Der har man fri, sier Fay.
I en kort periode tok hun toget fra Oslo Sentrum til Snippen i Nittedal før hun beveget seg videre til fots inn i skogen, fikk fyr i peisen og varme i hytta.
- Det er nesten litt ... asketisk?
- Haha, ja, men det gikk jo ikke så bra. Jeg måtte en tur hjem for å hente utstyr hver morgen, og med turné så ble det tungvint. Og de jeg jobbet med, var frustrerte da de aldri fikk tak i meg. Så jeg flyttet tilbake. Men jeg skulle absolutt ønske at det hadde vært mulig å gjennomføre prosjektet. Jeg er kanskje bare ikke hardcore nok.
25-åringen smiler igjen. Det er ikke mer enn to små timer siden vi gikk på toget på Oslo S mot Hakadal.
Fire stopp. Hun ler stille. Forteller at hun nå, etter andreplata, attpåtil har fått seg leilighet, midt i byen. Men plata, den ble spilt inn på hytta like ved Hemsedal.
- Der er det både strøm og vei, så jeg fikk satt opp et lite studio. Jeg var der i en måned mens jeg skrev plata, sier hun.
SATT UT AV SPILL
Det er tre og et halvt år siden bærumsjenta for
