Hus & Bolig
28.11.2016
I juni 2011 gikk den lille elva Veikleåa fullstendig løpsk, og en rekke familier på Kvam i Gudbrandsdalen mistet hjemmene sine. Anne Marie og Torbjørn Klevstadlien var heldige, og kunne tross omfattende skader flytte inn i huset sitt igjen. To år senere var Veikleåa på ny ute av kontroll, og denne gangen tok elva også huset deres.
- Det skjedde så fort. Det var ved syvtiden om morgenen. Jeg stod i vinduet og så på at det la seg masse stein og grus i innkjørselen vår. Så gikk jeg ut for å koste det vekk - uten at det hjalp. I neste øyeblikk ble jeg hentet av svigerdatteren vår. Garasjeporten var oppe, men likevel rakk vi ikke å få ut bilen. Det hastet voldsomt med å komme seg inn på trygg grunn, forteller Anne Marie Klevstadlien. Hun husker godt den dramatiske junidagen i 2011; særlig lyden av stein som romlet.
Voldsomme vannmasser kom ned dalsidene. Løsmasser demmet opp elva, vannet fant hele tiden nye løp, og enorme mengder stein og grus fulgte med. I løpet av kort tid var hele eiendommen ødelagt.
Enda mer dramatisk ble det 23. mai 2013. Det begynte på samme måte - med mye nedbør og stor vannføring.
- Jeg stod i vinduet og så at steinsettinga i elva begynte å forsvinne. Det var et flott stykke arbeid som hadde blitt gjort etter en flom i 1938. Både elvebunnen og sidene var plastret med store, flate heller. Steinsettinga klarte flommen i 2011, men ikke denne. Så det var bare å evakuere så fort som mulig.
Litt lenger opp i dalen måtte mennesker hentes ut med helikopter.
- Det var så vilt som det går an. Helt utrolig at ikke liv gikk tapt, sier Anne Marie.
Alt ødelagt
I 2011 ble hele eiendommen til Klevstadlien dekket av stein og grus. Hagen gikk ad undas. Gulvet og ytterkledningen på oversiden av huset måtte skiftes, men de kunne etter relativt kort tid flytte hjem igjen. De hadde både toalett som virket og vann i springen.
- Vi var så vidt ferdig, hadde satt opp ny garasje, nytt gjerde og alt var strøkent da den nye flommen kom, forteller Torbjørn Klevstadlien.
I 2013 kollapset hele grunnmuren på huset deres. Det ene hjørnet på huset falt ned, og vaskerommet som lå der ble fullstendig fylt med vann. Mellom stuegulvet og kjøkkenet var det en halvmeter forskjell. Men det var det ikke bare hus som ble tatt av vannmassene. Alt av infrastruktur ble også rasert.
- Vei, vann, kloakk - absolutt alt var ødelagt. Gule og røde rør hang som spaghetti rundt om kring. Hele Kvam var uten vann, og så å si alle i bygda måtte evakueres. Det var nærmest unntaktstilstand. Både HM kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg kom på besøk.
På det meste var ca. 250 mennesker innlosjert i forsamlingslokalet Kirketeigen. Anne Marie, som er sanitetskvinne, var med og serverte.
- Vi lå forskjellige plasser, og var omreisende en stund, minnes Torbjørn. - Vi overnattet også hos familie. Vi måtte rett og slett ligge der det var plass.
Flytte tilbake kunne de ikke. Etter hvert fikk de en liten kjellerleilighet med stue, kjøkken og et soverom fem km lenger syd. Her ble de boende i ett og et halv år, inntil de kunne flytte inn i nytt hus til jul i 2014.
- Vi hadde det bra der - det var nesten som å være på hyttetur. Og så slapp vi rett og slett å se all elendigheten.
Gullåra
Onde tunger døpte raskt Veikleåa om til Gullåra. I dag bor ekteparet Klevstadlien i helt nytt hus i trygg avstand fra elva. De er blant de heldige som fikk fullverdierstatning; 200 kvadratmeter etter ny standard og alt på én flate.
- Vi trodde en stund at huset skulle reise. Heldigvis klarte vi å hente ut et teppe som bestemor hadde vevd i 1937 og som hun fikk diplom for fra Gudbrandsdalens Husflidsforening. Vi fikk også gå inn og hente safen, forteller Anne Marie. Huset ble stående, og andre kjære skatter klarte de også å redde etter hvert.
Noen fikk forbud
Gå til medietVoldsomme vannmasser kom ned dalsidene. Løsmasser demmet opp elva, vannet fant hele tiden nye løp, og enorme mengder stein og grus fulgte med. I løpet av kort tid var hele eiendommen ødelagt.
Enda mer dramatisk ble det 23. mai 2013. Det begynte på samme måte - med mye nedbør og stor vannføring.
- Jeg stod i vinduet og så at steinsettinga i elva begynte å forsvinne. Det var et flott stykke arbeid som hadde blitt gjort etter en flom i 1938. Både elvebunnen og sidene var plastret med store, flate heller. Steinsettinga klarte flommen i 2011, men ikke denne. Så det var bare å evakuere så fort som mulig.
Litt lenger opp i dalen måtte mennesker hentes ut med helikopter.
- Det var så vilt som det går an. Helt utrolig at ikke liv gikk tapt, sier Anne Marie.
Alt ødelagt
I 2011 ble hele eiendommen til Klevstadlien dekket av stein og grus. Hagen gikk ad undas. Gulvet og ytterkledningen på oversiden av huset måtte skiftes, men de kunne etter relativt kort tid flytte hjem igjen. De hadde både toalett som virket og vann i springen.
- Vi var så vidt ferdig, hadde satt opp ny garasje, nytt gjerde og alt var strøkent da den nye flommen kom, forteller Torbjørn Klevstadlien.
I 2013 kollapset hele grunnmuren på huset deres. Det ene hjørnet på huset falt ned, og vaskerommet som lå der ble fullstendig fylt med vann. Mellom stuegulvet og kjøkkenet var det en halvmeter forskjell. Men det var det ikke bare hus som ble tatt av vannmassene. Alt av infrastruktur ble også rasert.
- Vei, vann, kloakk - absolutt alt var ødelagt. Gule og røde rør hang som spaghetti rundt om kring. Hele Kvam var uten vann, og så å si alle i bygda måtte evakueres. Det var nærmest unntaktstilstand. Både HM kong Harald og statsminister Jens Stoltenberg kom på besøk.
På det meste var ca. 250 mennesker innlosjert i forsamlingslokalet Kirketeigen. Anne Marie, som er sanitetskvinne, var med og serverte.
- Vi lå forskjellige plasser, og var omreisende en stund, minnes Torbjørn. - Vi overnattet også hos familie. Vi måtte rett og slett ligge der det var plass.
Flytte tilbake kunne de ikke. Etter hvert fikk de en liten kjellerleilighet med stue, kjøkken og et soverom fem km lenger syd. Her ble de boende i ett og et halv år, inntil de kunne flytte inn i nytt hus til jul i 2014.
- Vi hadde det bra der - det var nesten som å være på hyttetur. Og så slapp vi rett og slett å se all elendigheten.
Gullåra
Onde tunger døpte raskt Veikleåa om til Gullåra. I dag bor ekteparet Klevstadlien i helt nytt hus i trygg avstand fra elva. De er blant de heldige som fikk fullverdierstatning; 200 kvadratmeter etter ny standard og alt på én flate.
- Vi trodde en stund at huset skulle reise. Heldigvis klarte vi å hente ut et teppe som bestemor hadde vevd i 1937 og som hun fikk diplom for fra Gudbrandsdalens Husflidsforening. Vi fikk også gå inn og hente safen, forteller Anne Marie. Huset ble stående, og andre kjære skatter klarte de også å redde etter hvert.
Noen fikk forbud
