Fagpressenytt

Reidar Vrålstad (78) fra Konsmo i Agder har arbeidet heltid i skogen i 64 år, altså fra han var 14 år og ble med faren ut for å tjene penger på granplanting. Konsmo skoglag ble stiftet i 1929, og raskt ble laget en møteplass for den nye satsningen. Nå skulle de gode groplassene brukes til annet enn tilfeldig lauvskog. Landet skulle reises, og gran plantes. Fra 1953 ble det virkelig fart i satsningen for Agders del.
Vrålstad husker godt at planterne ble med lederen i skoglaget for å hente billass fulle med granplanter. De skulle oppbevares med røttene under jord i skyggen bak formannens uthus.

GODT ARBEID
Reidar Vrålstad plantet både vår og høst. Dette var lenge før plantene ble levert med en plugg av jord og næring. De tre, fire år gamle barrots-plantene kom i bunter, og planterne måtte flå av et større område der de skulle plantes for å legge røttene utover, før de dekket til med jord igjen.
- Vi plantet gran overalt. På fururyggene, i beitene og ikke minst i myrene som vi drenerte, gjødslet og freste opp rygger med svart myrjord som vi plantet i, forteller han. Alt skulle brukes, for landet måtte reises. På det årlige møtet i skoglaget diskuterte de om én meters planteavstand var bra, og hvilke uten