Fagpressenytt

... arbeider etter sin personlige agenda. Interessen for å erstatte ikke-fornybare, energiintensive byggematerialer med kulldioksidbindende trebaserte produkter er i dag stort. Sett i lys av dette ser vi økt bruk av treprodukter i bygg der det normalt sett ikke er tillatt å benytte vanlige treprodukter. Grunnet økt brannrisiko, må man kompensere for dette enten ved sprinkling eller ved å behandle treproduktene med passiv brannbeskyttelse. Passiv brannbeskyttelse kan for eksempel være en isolerende brannmaling/lakk eller, som oftest, en brannhemmende kjemikalie, som vanligvis tilføres treverket ved trykkimpregnering. Sistnevnte metode med brannimpregnering har eksistert siden 1960-tallet og er godt utprøvd ved bruk av ulike teknikker som over tiårene har blitt videreutviklet og forfinet. Dette har resultert i ett stort spekter av treprodukter med godt dokumentert beskyttelse mot brann.

De seneste årene har det som nevnt vært økt bruk, samt etterspørsel etter slike treprodukter. Dette lokker nye aktører og nye produkter inn i markedet. For at disse nye produktene skal kunne erstatte gamle utprøvde produkter, må de nye aktørene kunne bevise at deres produkter oppfyller samme krav som de produktene de ønsker å erstatte. Dette er ikke enkelt! Det er ganske omfattende å sette seg inn i regelverket som regulerer markedet for byggematerialer, og av den grunn er det ikke spesielt forbausende at det innimellom blir feil, og at misforståelser oppstår. Av samme grunn kan man ikke forvente at enhver innkjøper av et brannklassifisert byggemateriale skal ha tilstrekkelig kompetanse til å avgjøre om et produkt som tilbys, kan benyttes eller ikke. Vi må derfor alle i bransjen hjelpe til med å presentere saklig og relevant informasjon om produktene. På denne måten vil innkjøpere av produktene kunne ta en riktig beslutning. En enormt viktig bidragsyter i denne sammenhengen er de uavhengige tredjepartsorganene som på en upartisk måte skal kontrollere og styrke dokumentasjonen som legges frem av hver aktør på markedet.

Dersom ikke alle innblandede parter (produsenter, innkjøpere, brannkonsulenter, arkitekter og byggherrer) tar sin del av ansvaret omkring dette, vil dette lede til forvirring i bransjen ved att sertifiseringsorganet, som skal stå som garantist for et produkts egenskaper og prestasjoner, erstattes av en såkalt «ekspert» uten relevant kunnskap om det gjeldende regelverket, eller som bevisst arbeider etter sin personlige agenda.

I dag har vi en hverdag med mange uklarheter omkring brannklassifiserte byggematerialer. Det finnes produkter som markedsføres av produsenter og/eller aksepteres av innkjøpere/brannkonsulenter på feilaktige grunnlag. Risikoen med å basere seg på feilaktig informasjon er ikke først og fremst at det svekker tilliten til hele bransjen,