Fagpressenytt

Det piper fra en smarttelefon, og deltageren i studien begynner å svare på spørsmål om hvordan hen føler seg, hva hen gjør, og hvem hen henger med. Et kort spørreskjema flere ganger daglig akkumuleres til emosjonelle, relasjonelle og atferdsmessige mønstre som informerer forskeren, klinikeren og pasienten om hvilke psykologiske mekanismer som er med på å opprettholde psykiske lidelser og negative interaksjonsspiraler.
Mange psykologiforskere har kastet seg på bølgen av studier som ønsker å studere finkornede fluktueringer i psykologiske fenomener over tid. Begreper som Ecological Momentary Assessment (EMA), Experience Sampling Methods (ESM) og Ambulatory Assessment (AA) omfavner det som kan refereres til som frekvente målinger av individet i sin naturlige setting.
Tilgjengeligheten av smarttelefoner og applikasjoner for å samle inn disse dataene har gjort at EMA har fått et oppsving i teoretisk og anvendt psykologisk forskning. I klinisk arbeid kan EMA bidra til å gjøre pasienten mer bevisst sine daglige mønstre i følelser, relasjoner og atferd, for eksempel ved at pasienten får informasjon om hva som kan være eventuelle triggere forut for en overspisingsepisode eller en manisk tilstand.
I familiefeltet har forskere hoppet på EMA-trenden for å kartlegge finmaskede familieinteraksjoner. Forsker og stipendiat ved Erasmusuniversitetet i Rotterdam, Anne Bülow, har i to og et halvt år studert interaksjoner mellom ungdommer og deres foreldre ved bruk av slike intensive målinger.
- Det er de dynamiske korttidsprosessene vi ønsker å studere, og med EMA er vi i stand til å fange disse små endringene fra øyeblikk til øyeblikk, sier Bülow om sin egen forskning.

FAMILIESYSTEMET
Fra et teoretisk perspektiv sees familien på som et dynamisk system, hvor interaksjonene mellom familiem