Fagpressenytt

Jeg har lidd meg gjennom én time og fjorten minutter med en elendig svart-hvitt skrekkfilm fra 1959. Filmen The Giant Gila Monster («Den gigantiske gilaøglen») er en lavbudsjett B-film, der en forvokst og sinna øgle lager kvalm i en småby i Texas (for øvrig spilt inn i samme slengen som filmen The Killer Shrews - «Morder-spissmusene» - neppe heller noen Oscar-kandidat). Regissøren plasserte en fransk Miss Universe-kandidat i blomstrete 50-tallsskjørt til å pynte opp på settet, men riktig øgle klarte han ikke å filme - de ufrivillig komiske scenene der en ekte øgle beveger seg gjennom et miniatyr-landskap, viser en vorteøgle, ikke en gilaøgle.
Gilaøglen er Nord-Amerikas største øgle, om lag en halv meter lang. Den er dekket av perleaktige skjell i et vakkert, psykedelisk mønster i svart og oransje, som minner om et batikkprosjekt som gikk galt. I tillegg er den en av få kjente øgler med gift - som den leverer i