Krav om økt mobilitet
Økt mobilitet blant norske studenter og forskere, er et satsningsområde for regjeringen. En viktig grunn til dette er behovet for økt returandel i EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. I konkurranse med andre påpekes det at faglig gode norske søknader ikke når opp fordi de mangler 'det lille ekstra'. For å nå målet om en returandel på to prosent, er et av tiltakene i regjeringens Strategi for forsknings- og innovasjonsarbeid økt mobilitet. I Norge er fokuset på mobilitet dermed i stor grad styrt av en overordnet politisk ambisjon om å få mer igjen av milliardinnskuddet til EU. Faren ved en slik instrumentell tilnærming til mobilitet er at selve forflytningen blir et mål i seg selv. Med dette notatet vil Akademiet for yngre forskere (AYF) invitere til en mer nyansert debatt rundt hva som ønskes oppnådd gjennom mobilitet, hvordan mobilitet skal defineres og hvordan en kan måle kvaliteten på mobilitet.
Hva vil vi med mobilitet?
Hensikten med forskermobilitet er blant annet å bidra til økt internasjonalt samarbeid om søknader, prosjekter og publikasjoner med den målsetning å heve kvaliteten på forskningen og derav også forskningens samfunnsmessige nytte. Samtidig inspirerer internasjonale samarbeid ofte til nye metodiske innfallsvinkler og arbeidsmåter, bidrar til å utvikle lederstiler og gjør at en får muligheten til å bevise at en kan lykkes i flere miljøer. Personlig motiveres yngre forskere til å dra ut fordi det på lang sikt kan øke sjansen for fast ansettelse, gitt at institusjoner har åpne utlysningsprosesser uten nepotistiske tendenser. AYF er derfor svært positiv til internasjonal mobilitet i sin klassiske forstand, der forskere tilbringer en lengre periode ved en utenlandsk forskningsinstitusjon. Det gir en mulighet til virkelig å bli del av, og ikke bare kjent med, et annet forskningsmiljø. Av ulike grunner vil imidlertid ikke alle ha mulighet til å oppholde seg på en utenlandsk institusjon i et eller flere år. Flere av målene man ønsker oppnådd gjennom mobilitet, inkludert tilegning av ny kunnskap, økt samarbeid og større tildelingsgrad for internasjonale forskningssøknader kan imidlertid også oppnås på andre måter. Dagens teknologi og reisemønstre bidrar til at forskere bygger, vedlikeholder og kapitaliserer på sine internasjonale nettverk gjennom aktiv deltakelse på internasjonale konferanser, i forskningsnettverk og i internasjonale konsortium. Videre har nettbaserte løsninger som skype, digitale arkiv
