SKOG
08.11.2021
Fra hun var 13 år hogg hun tømmer i valdresskogene sammen med faren. Nå minnes hun gode dager med lave stubber, stekt bålflesk og åtte utslitte motorsager.
Olga Gunvor Kildal Haugen er eldst av syv søsken. Far Oscar var gårdsgutt, men dro til Oslo for å arbeide med grunnarbeider. Han var i Kongens garde og ble tatt av tyskerne. Med seg hjem til Valdres hadde han vonde krigsminner som han snakket lite om. Livet ut hogg han tømmer for Noraker gård.
BESTEFARS ØKS
Olga Gunvor, som er oppkalt etter begge bestemødrene sine, husker godt at hun likte så godt å hogge med øks. Hjemme fikk hun ikke lov å bruke den farlige redskapen, men hos en tante fikk hun bruke både øks og hoggestabbe til vedkløyving. Som 11-åring fant hun ei gammal øks, som hun satte skaft på selv uten at foreldrene merket det. Problemet oppsto da hun hogg seg alvorlig i tommelfestet. Blødende sprang hun til naboen for ikke å bli oppdaget.
- De gjorde så vondt, men de ble ikke sinte, sier hun. Bestefar Olaf smidde senere en egen øks til jentungen, for de forsto nok at det ikke var noen vei utenom.
Fra hun fylte 13, ble hun med faren på tømmerhogst. Det var skole annenhver dag, så det passet bra. De gikk hjemmefra klokken sju, og sluttet normalt ved femtiden. Avhengig av lyset, selvsagt.
Stedvis satt det mye granatsplinter igjen i granleggene i Valdres. En stor utfordring både for øksene, barkespadene og sagbrukene. Bestefar måtte smi ny egg på Olga Gunvors øks, minnes hun. SNØEN
Ofte kunne det være over meteren med snø også innat stammene. Det betydde mye snømåking for å komme til med bogesaga som de brukte mest, eller svansen som de brukte sammen hvis buska var grov. Senere, når de felte med motorsag, fylte gropa i snøen seg med eksos.
- Det gikk fint med lungene mine, jeg puster godt enda og nå er jeg 81, smiler hun. Ryggen er merkelig nok også bra.
Gå til medietBESTEFARS ØKS
Olga Gunvor, som er oppkalt etter begge bestemødrene sine, husker godt at hun likte så godt å hogge med øks. Hjemme fikk hun ikke lov å bruke den farlige redskapen, men hos en tante fikk hun bruke både øks og hoggestabbe til vedkløyving. Som 11-åring fant hun ei gammal øks, som hun satte skaft på selv uten at foreldrene merket det. Problemet oppsto da hun hogg seg alvorlig i tommelfestet. Blødende sprang hun til naboen for ikke å bli oppdaget.
- De gjorde så vondt, men de ble ikke sinte, sier hun. Bestefar Olaf smidde senere en egen øks til jentungen, for de forsto nok at det ikke var noen vei utenom.
Fra hun fylte 13, ble hun med faren på tømmerhogst. Det var skole annenhver dag, så det passet bra. De gikk hjemmefra klokken sju, og sluttet normalt ved femtiden. Avhengig av lyset, selvsagt.
Stedvis satt det mye granatsplinter igjen i granleggene i Valdres. En stor utfordring både for øksene, barkespadene og sagbrukene. Bestefar måtte smi ny egg på Olga Gunvors øks, minnes hun. SNØEN
Ofte kunne det være over meteren med snø også innat stammene. Det betydde mye snømåking for å komme til med bogesaga som de brukte mest, eller svansen som de brukte sammen hvis buska var grov. Senere, når de felte med motorsag, fylte gropa i snøen seg med eksos.
- Det gikk fint med lungene mine, jeg puster godt enda og nå er jeg 81, smiler hun. Ryggen er merkelig nok også bra.
