journalist, Kilden kjønnsforskning.no
Hele den armeniske del af byen, hvor over 10 000 mennesker bodde, blev lagt i ruiner. Det var den varmeste tid paa aaret, heden og lugten fra de brændende huse og alle de indebrændte og dræpte, var næsten uudholdelig Jeg havde slet ingen angst, mei syntes det intet gjorde, om jeg blev skudt.
Sitat er hentet fra boka En norsk filantrop av Inger Marie Okkenhaug, professor ved Høgskolen i Volda. Den handler om Bodil Biørn, en norsk misjonær og bistandsarbeider i Kaukasus og Midt-Østen på begynnelsen av forrige århundre. Sommeren 1915 ble armenerne i Musch, i det daværende osmanske rike, massakrert av tyrkerne.
Biørn, som bodde og arbeidet i byen som misjonær, var vitne til grusomhetene. Opplevelsen skulle prege henne resten av livet.
Kvinnelig misjonær
Bodil Biørn i 1905. (Bildeutlån: Telemark museum)
Hva var det som fikk en ung kvinne i 1905, fra en velstående skipsrederfamilie i Kragerø, til å forlate sine trygge rammer og reise til en del av verden med en helt annen kultur og langt røffere livsbetingelser?
Bodil Biørn hadde fått kjennskap til fremmede kulturer gjennom farens mange reiser og internasjonale bekjentskaper, men Okkenhaug mener det først og fremst handlet om utfartstrang og selvstendighet. I boken skriver hun:
Kvinnelige misjonsarbeidere var en organisasjon som kun tillot kvinnelige medlemmer, og hadde søsterorganisasjoner i Danmark og Sverige. I Norge ble KMA opprettet i 1902 av utdannede kvinner fra borgerskapet. De ønsket en misjonsorganisasjon hvor kvinner hadde kontroll over misjonsarbeidet og hvor kvinner var fullverdige misjonærer. Under den aktverdige overflaten forfektet KMA en radikal kvinnesaksagenda, som inkluderte kvinner i den ikkekristne verden. Organisasjonen hadde lokallag i hele landet så langt nord som til Trondheim.
- Forfølgelsen av armenerne i det osmanske riket, dagens Tyrkia, var grunnen til at Bodil Biørn meldte seg inn i KMA, forteller Okkenhaug.
