Diabetes
27.10.2020
May Rita Lyche Johansen er sykepleier ved en diabetespoliklinikk. Selv om hun kan mye om diagnosen, ble hun vettskremt da hennes egen baby fikk diabetes.
Den 14. mars 2017 kommer en jente til verden ved Kristiansund sykehus. Lilly blir hentet ut av mammas mage med hastekeisersnitt, og får på vei ut et kutt i panna av en uheldig kirurg. Ellers er hun en tilsynelatende frisk baby. Noen måneder senere er hverdagen fylt med medisinsk utstyr og bekymringer for fremtiden.
- Å bli foreldre for første gang var spennende. Da en periode med kolikk var overstått, sa faktisk samboeren min Andreas og jeg til hverandre at «det å bli foreldre er da ingen sak?». Ikke visste vi da hvor voldsomt hverdagen skulle bli snudd på hodet av en diabetesdiagnose.
Timeplanen til den lille familien var full. Lilly sov og spiste normalt og var en fornøyd baby.
- Vi hadde det fint i rollene som foreldre, og bra var det, for jaggu var det en til på vei! Det kom som en stor overraskelse, og i dag har vi to jenter med 13 og en halv måneds aldersforskjell, forteller May Rita.
Men livet i permisjon med Lilly skal fort vise seg å bli utfordrende.
DRIKKER KLORVANN
Det er en babysvømmetime May Rita husker veldig godt, som skal bli starten på en tøff tid.
- Lilly er trygg i vannet, men i denne svømmetimen er det akkurat som om hun kun vil være under vann. Stadig dukker hun og «kjemper» for å få hodet under vann. Jeg ser at hun drikker klorvann. Store mengder, faktisk.
May Rita tenker ikke mer på hendelsen, og drar hjem og legger datteren som normalt. Den påfølgende natten er Lilly urolig og våkner hver time, noe foreldrene ikke er vant til. Andreas står opp tidlig på morgenen og lar datteren leke på gulvet.
- Normalt farter hun rundt over hele stua når hun legges på matta, men denne dagen er hun slapp og sovner.
Lilly er sløv. Hun responderer ikke slik hun pleier på tiltale og lek. Timene går, og morgenen blir til formiddag. Jenta er ikke i form til å spise, men tar imot flasker med morsmelkerstatning og vann.
- Denne morgenen føler vi at vi flere ganger mister kontakt med henne. Øynene hennes ruller bakover. Hun sliter med å bevege på kroppen og har ikke styrke til å holde hodet oppe. Det tar ikke lang tid før vi kontakter lege.
Gå til mediet- Å bli foreldre for første gang var spennende. Da en periode med kolikk var overstått, sa faktisk samboeren min Andreas og jeg til hverandre at «det å bli foreldre er da ingen sak?». Ikke visste vi da hvor voldsomt hverdagen skulle bli snudd på hodet av en diabetesdiagnose.
Timeplanen til den lille familien var full. Lilly sov og spiste normalt og var en fornøyd baby.
- Vi hadde det fint i rollene som foreldre, og bra var det, for jaggu var det en til på vei! Det kom som en stor overraskelse, og i dag har vi to jenter med 13 og en halv måneds aldersforskjell, forteller May Rita.
Men livet i permisjon med Lilly skal fort vise seg å bli utfordrende.
DRIKKER KLORVANN
Det er en babysvømmetime May Rita husker veldig godt, som skal bli starten på en tøff tid.
- Lilly er trygg i vannet, men i denne svømmetimen er det akkurat som om hun kun vil være under vann. Stadig dukker hun og «kjemper» for å få hodet under vann. Jeg ser at hun drikker klorvann. Store mengder, faktisk.
May Rita tenker ikke mer på hendelsen, og drar hjem og legger datteren som normalt. Den påfølgende natten er Lilly urolig og våkner hver time, noe foreldrene ikke er vant til. Andreas står opp tidlig på morgenen og lar datteren leke på gulvet.
- Normalt farter hun rundt over hele stua når hun legges på matta, men denne dagen er hun slapp og sovner.
Lilly er sløv. Hun responderer ikke slik hun pleier på tiltale og lek. Timene går, og morgenen blir til formiddag. Jenta er ikke i form til å spise, men tar imot flasker med morsmelkerstatning og vann.
- Denne morgenen føler vi at vi flere ganger mister kontakt med henne. Øynene hennes ruller bakover. Hun sliter med å bevege på kroppen og har ikke styrke til å holde hodet oppe. Det tar ikke lang tid før vi kontakter lege.
