AddToAny

Mette Nord: Sliterne kan ikke bli taperne

Mette Nord: Sliterne kan ikke bli taperne
- Hvis du skal få en vellykket omlegging av tjenestepensjonene i offentlig sektor, må du få ordninger som forhindrer at arbeidstakere som har slitt i mange år på lavere inntekter, blir taperne.
Det kan vi ikke akseptere, sier Fagforbundets leder Mette Nord til seniorpolitikk.no

- Vi kan ikke ende opp med en overgang til et nytt system for tjenestepensjoner som i realiteten straffer de mange deltidsarbeiderne med en pensjon som de i realiteten ikke kan leve med, sier Fagforbundets Mette Nord. (Foto Fagforbundet/Jan Lillehamre)

Diskusjonene om grunnleggende endringer i pensjonssystemet i offentlig sektor presser seg fram. En fersk rapport om vinnere og tapere av en omlegging av tjenestepensjonen i offentlig sektor som nylig lagt framt, utløste raskt debatt. Rapporten Den kompliserte omleggingen - virkningene av en ny offentlig tjenestepensjon er laget av Fafo og aktuarfirmaet Lillevold & Partners på oppdrag fra LO-forbundet NTL. En av hovedkonklusjonene er denne: Prisen for å gå av tidlig, altså ved fylte 62 år eller kort tid etterpå, er høy hvis den offentlige tjenestepensjonen legges om. Gevinsten ved å stå lenge i jobben - til 70 år - blir til gjengjeld høyere enn med dagens system. Arbeidstakernes sammenslutninger krever at deres medlemmer får overgangsordninger og kompensasjon for at de en dag gir slipp på et system for tjenestepensjoner som har gitt dem brukbare pensjoner. En av dem som deltar i debatten, er forbundslederen i LOs klart største fagforbund. Mette Nord i Fagforbundet styrer et forbund der 80 prosent av medlemmene er kvinner. De jobber i kommunal sektor, der deltidsstillinger er svært utbredt. Mange av dem har hatt tyngre fysiske oppgaver gjennom et langt yrkesliv, for eksempel som hjelpepleiere. Det er mange av Fagforbundets medlemmer som neppe greier å stå fullt ut i jobben fram til 67 år. - Hvordan kan Fagforbundet forhindre at medlemmer kommer dårlig ut av den kompliserte omleggingen til et nytt tjenestepensjonssystem som trolig presser seg fram? - Vi må kjempe for kompensasjon i en eller annen form, slik at de mange av våre medlemmer som har jobbet gjennom hele livet med dårlige deltidsløsninger, ikke blir rammet så hardt, sier Nord. Forbundslederen minner om at hennes fagforbund organiserer titusener som har krevende arbeidsoppgaver innenfor tjenester som er helt avgjørende for velferdssamfunnet vårt. Kan ikke straffe - Vi kan ikke ende opp med en overgang til et nytt system for tjenestepensjoner som i realiteten straffer de mange deltidsarbeiderne med en pensjon som de i realiteten ikke kan leve med, sier Fagforbundets Nord. Hun sier at mange seniorer sikkert kan bli vinnere i den forstand at de kan stå lenge i jobb, kanskje helt til 70 år. Men det er ikke alle som greier å gjennomføre slike valg fordi kroppen er utslitt, rett og slett. De har hatt dette etter et yrkesliv der folk blir utslitt av tunge løft og dårlig organisering av arbeidslivet. - Hvor god tid har man til å gjennomføre denne store omleggingen av pensjonssystemet i offentlig sektor? - Egentlig har man ikke så god tid. Det skyldes at yngre arbeidstakere etter hvert blir rammet hardt av dagens system. Det er også arbeidstakere innenfor enkelte sektorer som har særaldersgrenser, som også blir berørt her, sier Nord. - Bør omleggingen av framtidens pensjonssystem i offentlig sektor også innbefatte en debatt om bruken av deltid i kommunal sektor, synes du? - Hvis forutsetningen for en bærekraftig pensjon er at man har jobbet heltid gjennom det meste av yrkeslivet, da må man legge opp til at heltidsstilllinger blir en realitet i kommunesektoren i framtida, sier Mette Nord. Fafo-rapporten Nå diskuterer partene i offentlig sektor en mulig omlegging av tjenestepensjonene i offentlig sektor til en såkalt påslagmodell. Noen vil tape og noen vil vinne på en slik omlegging, påpeker forfatterne av den ferske Fafo-rapporten. En løsning kunne være å fortsette med dagens ordning. Forfatterne selv påpeker imidlertid at det er vanskelig å unngå endringer i den offentlige tjenestepensjonen fordi folketrygden er endret og det er innført reduksjon i ytelsen når levealderen øker. Levealdersjusteringen medfører at den gamle ordningen over tid ikke lenger vil gi en 66 prosents garanti. I tillegg passer ikke systemet med en bruttogaranti lenger, når en ny folketrygd gir økende opptjening. Tilpasses den ikke, vil til slutt noen medlemmer kunne få mer i folketrygd enn de har krav på i den gamle tjenestepensjonen. Andre medlemmer vil se at de får lite igjen fra sin tjenestepensjon, og at arbeid etter 67 år gir liten uttelling i form av ekstra tjenestepensjon. Alt dette blir drøftet i rapporten som er laget på oppdrag fra LO-forbundet NTL.Blant dem som har utarbeidet rapporten, er forskningsleder Jon Hippe i Fafo, som ha vært med på en rekke utredninger omkring pensjonsspørsmål både før og etter innføringen av pensjonsreformen, pensjonsforsker Geir Veland og aktuar Johann Despriee. Mange medlemmer av fagforbundet NTL er godt tilpasset til en framtidig overgang til den såkalte påslagmodellen, ikke minst fordi mange av dem har lang opptjeningstid. Likevel blir omleggingen trøblete, særlig av tre årsaker: For det første er det et ganske stort mindretall som har kortere opptjeningstid og som derfor kommer relativt godt ut i den gamle ordningen. For det andre er det vanskelig, selv ved svært høye sparesatser, å nå de samme pensjonsnivåene ved uttak 62 år som i den gamle ordningen. En omlegging vil dermed nærmest uansett skape tapere og vinnere. For det tredje er spørsmålet om hvor sjenerøse betingelsene for tidlig uttak av pensjon skal være. Relativt mange NTL-medlemmer gir uttrykk for at de ønsker å gå av tidligere enn ved 67 år. Sjeføkonomen Sjeføkonom Erik Orskaug i hovedsammenslutningen Unio stiller spørsmålet om levealdersjusteringen ikke har sunket tilstrekkelig inn hos alle på arbeidstakersiden. - Jeg ble ganske overrasket da jeg i den ferske Fafo-rapporten så utslagene i en spørreundersøkelse blant NTLmedlemmer som er en del av rapporten. NTL-medlemmene ble spurt om når de ønsker å få en overgang til pensjonisttilværelsen, samt et separat spørsmål om når de tror at denne overgangen fra jobb til pensjon finner sted for dem selv. Og her svarte 30-åringene at de ønsker seg en like tidlig pensjonsalder som 50-åringene. - Det overrasket meg da jeg så dette i rapporten, for levealdersjusteringen innebærer at pensjonen må deles over enda flere år for dagens 30-åringer enn for 50-åringene. Hvis de hadde tatt logikken med levealdersjusteringen inn over seg, hadde jeg regnet med at de ville tenkt at de må pensjonere seg senere enn dagens 50-åringer. Ellers blir deres årlige pensjon lavere. Men dette ser ikke ut til å ha satt særlige spor etter seg i spørreundersøkelsen. Det tyder på at mange NTL-medlemmer ikke har tatt levealdersjusteringen inn over seg, sier Orskaug. - Hvorfor er det slik, tror du? - Man må kunne spørre om NTL har jobbet godt nok med virkningene av levealdersjusteringen overfor sine medlemmer. Men jeg vil ikke henge ut NTL, for det kan godt være at vi i Unio eller andre arbeidstaker-sammenslutninger hadde fått spor av den samme tenkningen blant våre medlemmer i en lignende spørreundersøkelse, sier Orskaug. Unios sjeføkonom mener at myndighetene har kastet bort et år i arbeidet med å få på plass et nytt pensjonsregime i offentlig sektor. - Regjeringen har gitt uttrykk for at man ikke vil forhandle med oss om dette spørsmålet. Regjeringen har også gitt uttrykk for at den ikke vil gå direkte til Stortinget med et forslag. Vi vet ikke hva den tenker seg for å avslutte denne saken, sier Orskaug.

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt