Krav til dokumentasjon
Merking av dyr med GPS-sender gjør at vi kan følge dyra og deres forflytninger uten at vi er i nærheten og påvirker dem. Moderne senderne avgir posisjoner oftere og leverer mer nøyaktige data enn tidligere teknologi. På den måten kan vi hente inn presise data og dokumentasjon om artene som stadig etterspørres, og som ofte er et krav for å gjennomføre endringer i forvaltningspraksis. For hjortedyr kan kunnskap fra merkede dyr bidra til å hjelpe hele bestander.
GPS-teknologi er kostbart og det er ikke slik at vi ønsker å bruke GPS for enhver pris. Nye metoder for estimering av bestander basert på DNA fra møkk eller ved bruk av kamerafeller ute i terrenget vinner fram og kan i en del tilfeller erstatte merking til slike formål. Slike ikke-invaderende metoder er en ønsket utvikling, men på enkelte områder finnes det ikke gode alternativer til GPS-merking for å få sikre svar på utford
