BUSKAP
25.02.2022
Høge gjødselpriser, forventa prisoppgang på proteinråvarer til kraftfôr og målet om økt norskandel retter søkelyset mot proteininnhold i grovfôret. Oddbjørn Kval-Engstad i NLR mener gjødslinga ikke bør endres nevneverdig fra tidligere anbefalinger.
- Samtidig ser vi at enkelte fôringseksperter ser ut til å oppvurdere verdien av grovfôrprotein og muligheten til å utnytte dette sammenligna med vurderinger og råd basert på gjeldende system for fôrvurdering til mjølkeproduksjon, sier Oddbjørn Kval-Engstad, grovfôrrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Innlandet.
Proteininnhold endres med utviklingstrinn
- Som for energiverdi er plantenes utviklingstrinn viktigste faktor for proteininnhold i grovfôr, slik at proteininnholdet synker etter hvert som plantene går fra strekning via skyting til blomstring, forklarer rådgiveren.
Han forteller videre at dette skyldes dels endring av forholdet mellom blad og strå, og dels fortynning gjennom at tørrstoffavlinga øker.
- Vår erfaring er at proteininnholdet er litt mindre forutsigbart enn energiverdi ved et bestemt utviklingstrinn, siden plantebestand og vekstforhold skifter mellom år, sier Oddbjørn.
Han gir et eksempel med at ei tynn eng kombinert med varm og tørr vår ofte gir dårligere busking, med lavere proteininnhold som resultat. Eng dominert av bladgrasarter (for eksempel engsvingel eller hundegras) har som regel litt høgere proteininnhold enn strågrasarter (for eksempel timotei), siden bladandelen er høgere.
- Ved svært tidlig høsting er trolig forskjellen mindre, sier rådgiveren.
Videre sier Oddbjørn at enga ved gjødsling etter avlingsforventning i de fleste tilfeller vil ha mindre andel strå i gjenveksten enn i førsteslått. Dette gir deg dermed litt å spille på i fôringa.
- Du bør i så fall basere deg på egne fôranalyser, og ikke generelle betraktninger som vi gjør her, sier g
Gå til medietProteininnhold endres med utviklingstrinn
- Som for energiverdi er plantenes utviklingstrinn viktigste faktor for proteininnhold i grovfôr, slik at proteininnholdet synker etter hvert som plantene går fra strekning via skyting til blomstring, forklarer rådgiveren.
Han forteller videre at dette skyldes dels endring av forholdet mellom blad og strå, og dels fortynning gjennom at tørrstoffavlinga øker.
- Vår erfaring er at proteininnholdet er litt mindre forutsigbart enn energiverdi ved et bestemt utviklingstrinn, siden plantebestand og vekstforhold skifter mellom år, sier Oddbjørn.
Han gir et eksempel med at ei tynn eng kombinert med varm og tørr vår ofte gir dårligere busking, med lavere proteininnhold som resultat. Eng dominert av bladgrasarter (for eksempel engsvingel eller hundegras) har som regel litt høgere proteininnhold enn strågrasarter (for eksempel timotei), siden bladandelen er høgere.
- Ved svært tidlig høsting er trolig forskjellen mindre, sier rådgiveren.
Videre sier Oddbjørn at enga ved gjødsling etter avlingsforventning i de fleste tilfeller vil ha mindre andel strå i gjenveksten enn i førsteslått. Dette gir deg dermed litt å spille på i fôringa.
- Du bør i så fall basere deg på egne fôranalyser, og ikke generelle betraktninger som vi gjør her, sier g
