- Hva vi tenker om kjønn oppstår i et krysningspunkt mellom hva vi har erfart og tiden vi lever i, sier Harriet Bjerrum Nielsen.
Sammen med Monica Rudberg og Kari Vik Kleven har hun intervjuet tre generasjoner norske, hvite, heterofile kvinner og menn over en periode på tjue år. Nå har hun samlet det omfattende materialet mellom to permer i boka Feeling Gender. A Generational and Psychosocial Approach.
Kjønn er både en kulturell, psykologisk og historisk størrelse, mener hun. Følelser knyttet til kjønn spiller en rolle for måten vi tenker om kjønn på, og hva som oppleves som de riktige og naturlige måtene å utøve kjønn på.
Emosjonell betydning av kjønn
- Jeg synes det emosjonelle aspektet ved kjønn er underkjent i kjønnsforskningen. Man kan ha en politisk overbevisning om likhet mellom kjønnene, som ikke korresponderer med den emosjonelle opplevelsen man har av sitt eget og andres kjønn.
Bjerrum Nielsen mener den emosjonelle betydningen kjønn har hatt i forskjellige generasjoner, har påvirket hvilke beslutninger menn og kvinner har tatt, for eksempel når de har organisert sine familier som unge voksne.
I Norge falt klassereisen i det moderne samfunn sammen med innvandringen til byen.
Den eldste generasjonen som er intervjuet i boka er født mellom 1899 og 1927, mens den mellomste er født mellom 1919 og 1953. I den yngste gruppen er alle født i 1972-71. I tillegg til å vise en historisk utvikling i forholdet mellom kjønnene, beskriver boka en utvikling fra familielivet på bondegård eller småbruk på begynnelsen av 1900-tallet til kjernefamilieliv i byen.
- I Norge falt klassereisen i det moderne samfunn sammen med innvandringen til byen. Jeg ønsker å vise hvordan følelser knyttet til kjønn er foranderlig. Og hvordan dette henger sammen med sosial endring over tid, sier Bjerrum Nielsen.
Den emosjonelle opplevelsen man har av hva kjønn betyr er formet av familien man vokste opp i, av arbeidsdelingen mellom foreldrene og det bildet man fikk av dem som personer gjennom dette. I ti