Fagpressenytt

I fjor var jeg så heldig at jeg fikk lov til å dele noen døgn med et bondepar i lammetåka. Lammetunge søyer, blod, slim, nattarbeid og kopplam med magetrøbbel. Sein vår med lite gras, trangt om plassen og mer nattarbeid. Ganske sammenlignbart med perioder i grisehuset, hvor jeg føler meg atskillig mer bevandret. Jeg antar at sauebønder, grisebønder og andre husdyrbønder er ganske like på et par punkter. Det aller viktigste for meg når jeg går i grisehuset, er tross alt å sørge for at alle er friske og har det bra.

Men jeg tar meg selv litt for ofte i å gå å telle. Fordi jeg opplever at veldig mye handler om tall. Møter man kollegaer, er det antall avvente, daglig tilvekst og vekt ved slakting det snakkes om. Jeg er ikk