Nettverk
13.03.2018
Ekteparet Jorun og Kristoffer Krokan har begge passert 90 år, og holder fortsatt fast på LO-medlemskapet.
Vi fikk høre om ekteparet Krokan i fjor, da Jorun Krokan (91) fikk utdelt nål for 40 års medlemskap i LO. Med seg som kavaler hadde hun sin ektemann, Kristoffer Krokan (92), LO-medlem i 73 år. Begge to har bakgrunn fra Telenor (via selskapets statlige forgjengere).
Disse må vi jaggu prate med, tenkte vi, og har tatt turen til et rekkehus på Byåsen i Trondheim. Det bys på kaffe og kaker og et tilbakeblikk til fordums tid.
- For å få et så langt medlemskap som meg, må du starte i ung alder - og leve lenge, smiler Kristoffer.
At de to fortsatt holder fast på LO-medlemskapet er ikke noe spørsmål en gang. Det har med Ålen å gjøre. Ålen er en gruveby i Gauldalen, noen mil nord for Røros, og kan by på Nord-Europas dypeste gruve - den er 900 moh. på sitt høyeste, men strekker seg også 500 meter under havnivået. Den er riktignok fylt med vann nå.
- Vi er LO-medlemmer fortsatt. Det er ikke snakk om annet. Gruvesamfunnet Ålen var arbeidsfolk, samvirke, forsikringer og Arbeiderpartiet, sier Jorun. Begge fedrene deres jobbet i gruvene.
LINJEMONTØR. Vi hopper tilbake til 1945. Krigen er nettopp over. LO, som i likhet med andre organisasjoner har vært forbudt av tyskerne under krigen, gjenopptar sin virksomhet i Norge. Kristoffer (19) står klar med innmeldingsskjemaet. Selvfølgelig skal han være medlem i Telegrafmennenes Landsforbund, nå som han har fått seg jobb i Telegrafverket.
- Jeg ble innmeldt med det samme krigen var slutt og organisasjonen ble tatt opp igjen, sier han.
Det var litt tilfeldig at han fikk jobb for Telegrafverket som 18-åring. Kristoffer vokste opp i Ålen i Sør-Trøndelag, nesten et par timer sør for Trondheim om man benytter dagens biler og motorveier, og en dag kom det et arbeidslag fra Telegrafverket til Hessdalen like i nærheten. De skulle bygge ut telefonnettet der.
- Jeg spurte om de hadde jobb til meg. Jo, det hadde de, og siden ble det sånn, sier Kristoffer.
En krone og ti øre i timen, var lønna. De første årene jobbet
Les opprinnelig artikkelDisse må vi jaggu prate med, tenkte vi, og har tatt turen til et rekkehus på Byåsen i Trondheim. Det bys på kaffe og kaker og et tilbakeblikk til fordums tid.
- For å få et så langt medlemskap som meg, må du starte i ung alder - og leve lenge, smiler Kristoffer.
At de to fortsatt holder fast på LO-medlemskapet er ikke noe spørsmål en gang. Det har med Ålen å gjøre. Ålen er en gruveby i Gauldalen, noen mil nord for Røros, og kan by på Nord-Europas dypeste gruve - den er 900 moh. på sitt høyeste, men strekker seg også 500 meter under havnivået. Den er riktignok fylt med vann nå.
- Vi er LO-medlemmer fortsatt. Det er ikke snakk om annet. Gruvesamfunnet Ålen var arbeidsfolk, samvirke, forsikringer og Arbeiderpartiet, sier Jorun. Begge fedrene deres jobbet i gruvene.
LINJEMONTØR. Vi hopper tilbake til 1945. Krigen er nettopp over. LO, som i likhet med andre organisasjoner har vært forbudt av tyskerne under krigen, gjenopptar sin virksomhet i Norge. Kristoffer (19) står klar med innmeldingsskjemaet. Selvfølgelig skal han være medlem i Telegrafmennenes Landsforbund, nå som han har fått seg jobb i Telegrafverket.
- Jeg ble innmeldt med det samme krigen var slutt og organisasjonen ble tatt opp igjen, sier han.
Det var litt tilfeldig at han fikk jobb for Telegrafverket som 18-åring. Kristoffer vokste opp i Ålen i Sør-Trøndelag, nesten et par timer sør for Trondheim om man benytter dagens biler og motorveier, og en dag kom det et arbeidslag fra Telegrafverket til Hessdalen like i nærheten. De skulle bygge ut telefonnettet der.
- Jeg spurte om de hadde jobb til meg. Jo, det hadde de, og siden ble det sånn, sier Kristoffer.
En krone og ti øre i timen, var lønna. De første årene jobbet


































































































