Fjell og Vidde
10.02.2020
Da mørket kom sigende på tampen av året, oppdaget jeg gledene en kniv kan gi. For den som leser «Kniv» av Thomas Winje Øijord og «Spikkeboka» av Kjetil Harket og Eivind Stoud Platou, kan spikking bli den nye strikkinga.
Ihøst lærte jeg å spikke minkepinne. En pinne s om minker mens du spikker. Det var ikke så vanskelig. Det vanskeligste var å sette seg ned med pinnen og kniven og begynne. Jeg trengte en pinne, et godt sted å sitte og en kvass kniv. Aller helst en tollekniv. Som barn fikk jeg en speiderkniv. Den ble sjelden brukt. Litt senere fikk jeg en bunadskniv med sølvslire. Den er aldri brukt. I nyere tid har jeg investert i en liten, enkel tollekniv som passer hånden min. Den er perfekt, og robust nok til at jeg klarer å slipe den jevnt og pent med bryne og vann.
Da jeg satt og spikket minkepinnen, kjente jeg det i hele kroppen. Å spikke er ren meditasjon.
Tegn i tiden viser
Gå til medietDa jeg satt og spikket minkepinnen, kjente jeg det i hele kroppen. Å spikke er ren meditasjon.
Tegn i tiden viser
