Den norske tannlegeforenings Tidende
21.06.2018
Det er mange gode grunner til å besøke Bergen i sommer. I tillegg til de gode mulighetene for blant annet å oppleve nydelig regn, syv fjell og fire komponisthjem, kan vi her presentere fem andre gode grunner. Er du opptatt av og interessert i odontologisk og medisinsk historie, er Bergen en reise verdt. Tidende har gått opp en tidskronologisk løype fra Sandviken til Årstad. God tur!
TANDLÆGESTUEN • Bymuseet «Gamle Bergen» er en god start - av mange grunner. Gamle Bergen er et bymuseum i ordets rette forstand. Selv om gater og smau er kunstig satt opp, er bygninger og inventar helt ekte vare. Tannlegekontoret øverst i gaten er samlet og bygget opp av Bergen Tannlegeforenings Museumskomité, som ledes av Knut Meyer.
- Tannlegekontoret er pent innredet som en del av dagligstuen til byens «tandlæger» anno 1891 som er stiftelsesåret til Bergen Tannlegeforening. Selv om han (ja, det var nok en mann) hadde en parafinfyrt lampe - en Telschows-prosjektor - var han avhengig av dagslys for å få noenlunde nok lys til å utføre nødvendig behandling. Ja, det gjorde nok vondt. Anestesi ble lite brukt og alt tok lengre tid. Det var slitsomt for tannlegene og ubehagelig for pasientene. Dette var på den tiden man begynte med eksamen etter utførte studier, og ikke minst praktiske øvelser. Blant byens første fastboende «tannleger» var det flere som hadde bakgrunn som gullsmed. Etter noen ukers kurs i kunsten å trekke tenner, kunne de få bevilling til å behandle pasienter, forteller Meyer.
Behandlingen gikk ut på «at rense, udfylde, file, rette og udtrække tænder: at indsætte kunstige tænder, at forfærdige disse og de til deres fæstning fornødne apparater», slik det ble beskrevet i 1844. Selve svennestykket var å lage en fullstendig protese. Gebisset ble laget med dyretenner og noen ganger mennesketenner fra døde. Tennene ble festet i kautsjuk. Mot slutten av 1800tallet ble det vanlig med porselenstenner, ofte importert like fra Amerika. På Tandlægekontoret finner du prøver på alt dette.
Tannlegeboret på Gamle Bergen er fra 1871 mens det vakre skapet for nødvendig utstyr er laget i Belfast. «Klinikken» var heller ikke utstyrt med innlagt vann. Men vann måtte man ha på klinikken den gang som nå, og dette ble ordnet med at man helte vann i en beholder som var koplet til en kran og vask. Under vasken står det en bøtte som samler opp igjen vannet.
Det er dessverre ikke anledning til å gå inn i selve stuen. Til det er det for mange løse gjenstander og fine
Gå til mediet- Tannlegekontoret er pent innredet som en del av dagligstuen til byens «tandlæger» anno 1891 som er stiftelsesåret til Bergen Tannlegeforening. Selv om han (ja, det var nok en mann) hadde en parafinfyrt lampe - en Telschows-prosjektor - var han avhengig av dagslys for å få noenlunde nok lys til å utføre nødvendig behandling. Ja, det gjorde nok vondt. Anestesi ble lite brukt og alt tok lengre tid. Det var slitsomt for tannlegene og ubehagelig for pasientene. Dette var på den tiden man begynte med eksamen etter utførte studier, og ikke minst praktiske øvelser. Blant byens første fastboende «tannleger» var det flere som hadde bakgrunn som gullsmed. Etter noen ukers kurs i kunsten å trekke tenner, kunne de få bevilling til å behandle pasienter, forteller Meyer.
Behandlingen gikk ut på «at rense, udfylde, file, rette og udtrække tænder: at indsætte kunstige tænder, at forfærdige disse og de til deres fæstning fornødne apparater», slik det ble beskrevet i 1844. Selve svennestykket var å lage en fullstendig protese. Gebisset ble laget med dyretenner og noen ganger mennesketenner fra døde. Tennene ble festet i kautsjuk. Mot slutten av 1800tallet ble det vanlig med porselenstenner, ofte importert like fra Amerika. På Tandlægekontoret finner du prøver på alt dette.
Tannlegeboret på Gamle Bergen er fra 1871 mens det vakre skapet for nødvendig utstyr er laget i Belfast. «Klinikken» var heller ikke utstyrt med innlagt vann. Men vann måtte man ha på klinikken den gang som nå, og dette ble ordnet med at man helte vann i en beholder som var koplet til en kran og vask. Under vasken står det en bøtte som samler opp igjen vannet.
Det er dessverre ikke anledning til å gå inn i selve stuen. Til det er det for mange løse gjenstander og fine
