Deilig matlukt slår imot de 30 gjestene som står og venter på tunet. De har kommet til gards for å få en smak av gammel, norsk tradisjonsmat, som er laget på stedet.
Produsenten selv, Geir Løne, kommer hastende for å ta imot de nyankomne. Han ønsker velkommen og byr på hjemmebrygga øl i ei trebolle som sendes rundt.
Snart skal de sette seg til bords, og det er ikke hverdagskost de skal gi seg i kast med. De er nemlig på besøk hos Norges eneste smalahoveprodusent. Da er det ingen tvil om hva som står på menyen.
MANGE MIDDAGER- Skal du ha et halvt hode?
Geir er ferdig med å servere gjestene og kommer gående med to tallerkener med rykende varme sauehoder på. Det er umulig å takke nei til den velduftende, men for mange, litt uvanlige maten.
For Geir er dette helt dagligdags. Ikke bare er han vestlending, men han er også sønn av smalahove-bedriftens stifter, Ivar Løne, og har derfor vokst opp med hoder på middagstallerkenen.
Ivar Løne, som ble kalt smalahovekongen, begynte å produsere smalahove på 70-tallet. Først i det små, med 10-15 hoder den første høsten, og deretter i økende skala. Nå er det Geir som driver firmaet, og i dag ligger produksjonen stabilt på 70?000 hoder av lam hvert år.
- Det utgjør 140 000 middager i året, legger Geir til.
HVERDAGSMATFra gammelt av har det vært vanlig å spise smalahove for å utnytte alt som er spiselig på sauen.
- Før i tida var ikke dette regnet som veldig fin mat, og det var vanlig å spise det til hverdags, forteller Geir.
- Til jul skulle en ha finere mat, slik som pinnekjøtt. Derfor skulle man spise opp alle smalahovene innen skoltesøndag. Det er den siste søndagen før jul, fortsetter han.
M
