Norsk Landbruk
14.05.2026
Stortinget har vedtatt å øke selvforsyningsgraden av mat fra norsk landbruk fra 40 til 50 prosent innen 2030.
Halvparten av økningen i selvforsyning må mathveten ta seg av, sier Amund Dønnum, daglig leder i Matkornpartnerskapet.
Matkornpartnerskapet ble etablert i 2021 og består av 26 partnere.
Disse representerer hele verdikjeden for matkorn, alt fra faglaga via forskningen og rådgivning, videre til industriaktører som kornkjøperne, møllere, bakere og dagligvarekjedene.
Grunnen til at partnerskapet ble opprettet var at man så at det var etterspørsel etter norsk matkorn, men at man manglet en felles arena for å finne gode løsninger i den norske verdikjeden for matkorn, forteller Dønnum.
Partnerne har satt som målsetting at norsk matkorn innen 2030 skal dekke 90 prosent av behovet til industrien.
Vi jobber kunnskapsbasert for å få til gode løsninger for matkornet. Kunnskap, felles løsninger og samarbeid er stikkord for arbeidet vårt, sier Dønnum.
HVETEN ER LØSNINGEN
Beregninger NIBIO har gjort viser at den totale selvforsyningsgraden for mat fra norsk landbruk vil øke med mellom 4,5 og 6 prosentpoeng hvis man klarer å nå 90-prosentmålet for mathvete.
Dette betyr at den totale selvforsyningsgraden kan øke fra 40 prosent til opptil 46 prosent bare ved å få nok kornprodusenter til å produsere mathvete.
Det er disse tallene som gjør at det er betydelig vilje i Stortinget og regjeringen til å satse på norsk kornproduksjon. På melk, egg og kjøtt er vi i det store og hele selvforsynt, forteller Dønnum. Han legger til at hvis landbruket skal nå 90-prosentmålet må man sikre at mathvete blir gitt strategisk prioritet i mathveteområdene. Disse er på Østlandet, i hovedsak i områdene rundt Oslofjorden og nordover til sone 1 i Innlandet.
EGET AREALTILSKUDD
90-prosentmålet på mathvete betyr i praksis at hvetearealet her i landet må dobles.
I jordbruksoppgjøret 2024 kom det inn et arealtilskudd på hvete. Kornprodusenter som hadde hvete i vekstskiftet fikk da et eget arealtilskudd på 100,-/ daa for de arealene det ble produsert hvete på. Dette tilskuddet ble økt ytterligere til 165,-/daa i 2025.
Tilskuddet har vært viktig for å løfte dekningsbidrag på mathvete opp på nivå med bygg, men er alene tydeligvis ikke nok til å få opp hveteproduksjonen vesentlig. Vi må forstå hva som skjer? Det har aldri vært gitt mer tilskudd til hveteproduksjon og aldri vært bedre mathvetepris, og likevel blir det et overskudd på bygg, sier Dønnum og viser til fjorårets kornavlinger.
For å forstå kornprodusentenes valg av kornsorter tok Matkornpartnerskapet initiativ til et prosjekt hvor NIBIO så på hva som skal til for å få økt mathveteproduks
Gå til medietMatkornpartnerskapet ble etablert i 2021 og består av 26 partnere.
Disse representerer hele verdikjeden for matkorn, alt fra faglaga via forskningen og rådgivning, videre til industriaktører som kornkjøperne, møllere, bakere og dagligvarekjedene.
Grunnen til at partnerskapet ble opprettet var at man så at det var etterspørsel etter norsk matkorn, men at man manglet en felles arena for å finne gode løsninger i den norske verdikjeden for matkorn, forteller Dønnum.
Partnerne har satt som målsetting at norsk matkorn innen 2030 skal dekke 90 prosent av behovet til industrien.
Vi jobber kunnskapsbasert for å få til gode løsninger for matkornet. Kunnskap, felles løsninger og samarbeid er stikkord for arbeidet vårt, sier Dønnum.
HVETEN ER LØSNINGEN
Beregninger NIBIO har gjort viser at den totale selvforsyningsgraden for mat fra norsk landbruk vil øke med mellom 4,5 og 6 prosentpoeng hvis man klarer å nå 90-prosentmålet for mathvete.
Dette betyr at den totale selvforsyningsgraden kan øke fra 40 prosent til opptil 46 prosent bare ved å få nok kornprodusenter til å produsere mathvete.
Det er disse tallene som gjør at det er betydelig vilje i Stortinget og regjeringen til å satse på norsk kornproduksjon. På melk, egg og kjøtt er vi i det store og hele selvforsynt, forteller Dønnum. Han legger til at hvis landbruket skal nå 90-prosentmålet må man sikre at mathvete blir gitt strategisk prioritet i mathveteområdene. Disse er på Østlandet, i hovedsak i områdene rundt Oslofjorden og nordover til sone 1 i Innlandet.
EGET AREALTILSKUDD
90-prosentmålet på mathvete betyr i praksis at hvetearealet her i landet må dobles.
I jordbruksoppgjøret 2024 kom det inn et arealtilskudd på hvete. Kornprodusenter som hadde hvete i vekstskiftet fikk da et eget arealtilskudd på 100,-/ daa for de arealene det ble produsert hvete på. Dette tilskuddet ble økt ytterligere til 165,-/daa i 2025.
Tilskuddet har vært viktig for å løfte dekningsbidrag på mathvete opp på nivå med bygg, men er alene tydeligvis ikke nok til å få opp hveteproduksjonen vesentlig. Vi må forstå hva som skjer? Det har aldri vært gitt mer tilskudd til hveteproduksjon og aldri vært bedre mathvetepris, og likevel blir det et overskudd på bygg, sier Dønnum og viser til fjorårets kornavlinger.
For å forstå kornprodusentenes valg av kornsorter tok Matkornpartnerskapet initiativ til et prosjekt hvor NIBIO så på hva som skal til for å få økt mathveteproduks
