Faget har en så liten plass i norsk skole at det er langt fra alle elever som går ut 10. klasse med nok kunnskap til å fremme gode matvaner for seg selv. Familiens matvaner vil fremdeles veie tyngst, og dermed klarer ikke faget å utjevne sosiale forskjeller, slik som intensjonen er. Hvis målet er å ikke lengre kunne se en sammenheng mellom kosthold og helse og familiens sosioøkonomiske status, trenger faget å bli høyere prioritert.
Jeg opplever meg selv privilegert som får være lærer i mat- og helsefaget på ungdomsskolen. De fleste elever liker faget godt, det er hyggelig å dele opplevelsen av å arbeide med en praktisk oppgave for å nå et felles mål, og det er meningsfullt å få dele et måltid med elevene en gang i uken. Det ene året i løpet av ungdomsskolen de har faget.
Varierende kompetanse
Som med alle andre fag som også undervises i barneskolen, ser vi den samme utfordringen i mat og helse; elevene møter til undervisning med veldig varierende kompetanse i faget. Dette er det flere grunner til. Hvor mye eleven fulgte med på undervisningen som ble gitt på barneskolen er en faktor, men også hvor stort fokus faget fikk på skolen hen kom fra. Vi som underviser ser hvert år at grunnleggende ferdigheter på kjøkkenet som redskapsvalg, hygienetiltak, skrelling, og kutting ikke er innarbeidet hos mange av elevene.
Vi begynner derfor undervisningen på et grunnleggende nivå, slik at alle elevene skal få en grundig innføring. For noen elever er realiteten at de har ett skoleår, med 2,25 timer i uken, til å tilegne seg nok kunnskap om mat og ernæring til å ta gode og helsefremmende valg for seg selv og sin familie når de vokser opp. Vi ser av forskning p
