Fagpressenytt

Master i regnskap og revisjon er et studium som først og fremst har som formål å utdanne kandidater som ønsker godkjenning som statsautorisert revisor.1 Det fordrer at studiet er profesjonsorientert, det vil si at studentene får kunnskap og ferdigheter som er relevante i et fremtidig yrke som praktiserende revisor. Studenter som følger toårig masterprogram, skal som en del av programmet utarbeide en masteroppgave ( jf. forskrift om krav til mastergrad § 3), forutsetningsvis med bakgrunn i problemstillinger som ligger innenfor fagområdet regnskap og revisjon. Masteroppgaven skal være et selvstendig arbeid hvor studenten normalt gjør bruk av relevant teori og hensiktsmessig vitenskapelig metode for å besvare valgt problemstilling.

1. Gjeldende revisorlov foreskriver master i regnskap og revisjon ( jf. revisorloven § 3-2), mens foreslått revisorlov utvider til også å omfatte master i økonomi og administrasjon ( jf. NOU 2017: 15).

Den teoretiske profesjonsutdanningen i regnskap og revisjon har store likhetstrekk med en generisk utdanning innen bedriftsøkonomiske fag. Sentrale bedriftsøkonomiske teorier og modeller som prinsipalagent-teori, COSO-modellene og kontraktsteori ligger som teoretiske referansepunkter. Det samme gjør teoretiske modeller som residual income-modellen, Gordon-Shapiros vektsmodell og kapitalverdimodellen, som alle er sentrale i verdsetting. Men til forskjell fra en generisk utdanning i bedriftsøkonomiske fag fordrer en profesjonsorientert utdanning i regnskap og revisjon at kandidatene får kunnskap og ferdigheter i relevante rettsregler som gjelder profesjonsutøvelsen.
Revisors faglige vurderinger bygger ofte på tolkning av rettsregler. Regnskapsreguleringen er etter hvert blitt mer rettsliggjort. Børsnoterte foretak må utarbeide årsregnskapet etter IFRS-standarder fastsatt i forskrift til regnskapsloven. Øvrige regnskapspliktige kan velge IFRS, forenklet IFRS eller god regnskapsskikk. Forenklet IFRS følger av forskrift til regnskapsloven, mens god regnskapsskikk i all hovedsak er gitt sitt uttrykk gjennom

norske regnskapskapsstandarder. Revisjonsutøvelsen må skje etter internasjonale revisjonsstandarder (ISA-standarder), som i stor grad må anses som rettslig bindende uttrykk for god revisjonsskikk (Birkeland, 2017). Det som kjennetegner revisors yrkesutøvelse, er derfor at han eller hun må ha god bedriftsøkonomisk kompetanse, gode analytiske ferdigheter og god kompetanse i vurdering av aktuelle rettsregler.

JURIDISKE FAG I P