Magma
30.11.2022
Denne studien undersøker hvorvidt norske selskapers annonseringer av nedskrivninger er assosiert med børskursfall. Nedskrivninger signaliserer at forventet salgsverdi og/eller bruksverdi av selskapets eiendeler er redusert, og forventningene er følgelig at nedskrivningsannonseringer mottas negativt av investorer.
... For å teste dette utfører vi en eventstudie av samlet unormal avkastning (CAR) rundt nedskrivningsannonseringene til selskapene på Oslo Børs fra 2010 til 2019. Resultatene viser at nedskrivningsannonseringer er assosiert med negativ samlet avkastning på mellom 2,4 og 6,3 prosent, avhengig av størrelsen på nedskrivningen. Dette er også tilfellet selv om nedskrivningsvurderinger blant norske selskaper ikke alltid er i tråd med IFRS-kravene. Funnene i denne studien samsvarer med internasjonal forskning. Studien er følgelig et bidrag til den overordnede debatten om tapt relevans som pågår innen finansregnskapslitteraturen ettersom funnene våre viser at regnskapet fremdeles bidrar med relevant og betimelig informasjon. Bakgrunn og hypoteser1 En nedskrivning er et ikke-planlagt verdifall i den balanseførte verdien til selskapets eiendeler (IAS 36), hvilket betyr at netto salgsverdi og/eller forventet bruksverdi er redusert. Etter IAS36 skal selskaper foreta en nedskrivningstest ved utløpet av hver rapporteringsperiode dersom det fra eksterne eller interne kilder foreligger indikasjon på verdifall. For immaterielle eiendeler skal det foretas en årlig nedskrivningstest uavhengig av om slike indikasjoner foreligger. Eksterne indikasjoner på verdifall inkluderer negativ endring i rammebetingelser, økte markedsrenter eller redusert markedsverdi av egenkapital, mens interne indikasjoner inkluderer fysisk skade, planer om avvikling og restrukturering eller rapportering som tilsier at avkastningen på anleggsmiddelet blir dårligere enn forventet (Bernhoft et al., 2018). Nedskrivningstesten innebærer en beregning av den gjenvinnbare verdien av eiendelen, basert på eiendelens bruksverdi eller eiendelens netto virkelige verdi. Dersom den gjenvinnbare verdien er lavere enn balanseført verdi, skal eiendelen skrives ned til gjenvinnbar verdi.
Bruksverdien til en eiendel er de fremtidige kontantstrømmene diskontert etter et markedsbasert avkastningskrav. Estimering av fremtidig kontantstrøm er en krevende vurdering der ledelsen må gjøre en rekke antagelser, for eksempel rundt vekst i fremtidige inntekter. Tilsvarende må ledelsen også vurdere relevant avkastningskrav, som typisk er uobserverbart. Fastsettelse av bruksverdi krever følgelig en del skjønnsmessige vurderinger. Netto virkelig verdi skal på sin side reflektere den prisen som kan oppnås ved salg av eiendelen på det tidspunktet. Dette kan være lett å identifisere dersom det eksisterer et noenlunde likvid marked for eiendelen, men dette er ofte ikke tilfellet. Dermed vil også fastsettelse av virkelig verdi kreve en rekke skjønnsmessige vurderinger.
Ovennevnte synliggjør hvordan nedskrivningstesten åpner for opportunistisk atferd. En rekke studier har følgelig undersøkt og funnet bevis for opportunistisk atferd. Dette omfatter bruk av Big Bath-strategier (Elliot & Shaw, 1988; Giner & Pardo, 2015; Strong & Meyer, 1987) og
smoothing-strategier (Giner & Pardo, 2015; Jordan & Clark, 2004) samt lavere sannsynlighet for nedskrivninger dersom selskapet er nær å bryte regnskapsmessige kontraktsvilkår (Beatty & Weber, 2006). Francis et al. (1996) viser at insentiver påvirker nedskrivninger, særlig når skjønn spiller en betydelig rolle, eksempelvis goodwill.
Ved semi-sterk markedseffisiens (Fama, 1970) vil markedet reagere på nedskrivninger dersom disse reflekterer privat informasjon. Markedsreaksjoner kan dermed utebli dersom nedskrivningen skyldes utelukkende eksterne faktorer som markedet også observerer eller opportunistisk atferd som resulterer i forsinket eller utilstrekkelig nedskrivning. Flere studier har følgelig undersøkt hvorvidt markedet faktisk reagerer negativt på nedskrivninger, og disse viser at det er et signifikant negativt forhold mellom nedskrivninger og markedsreaksjon (Bartov et al.,1998; Elliot & Shaw, 1988; Hirschey & Richardson, 2003). Dette kan skyldes at nedskrivninger formidler ny informasjon eller bekrefter noe som tidligere inneholdt mer usikre antagelser. I den sammenheng finner Strong og Meyer (1987) en signifikant negativ markedsreaksjon i perioden før nedskrivningsannonseringen, hvilket antyder at markedet til en viss grad inkorporerer de negative indikasjonene som resulterer i en nedskrivning. Knauer og Wöhrmann (2016) viser videre at markedsreaksjonen er mer negativ hvis nedskrivningen skyldes interne indikasjoner, og mindre negativ hvis den skyldes eksterne indikasjoner, hvilket igjen reflekterer viktigheten av å formidle privat informasjon.
Basert på ovennevnte er vår hypotese at en annonsering av en nedskrivning er assosiert med negativ CAR2, og at større nedskrivninger gir større utslaget i CAR. Dette vil samsvare med tidligere internasjonal forskning. Dersom forholdet er signifikant og negativt, har vi en indikasjon på at nedskrivninger formidler informasjon som markedet ikke har inkorporert, eller bekrefter usikre antagelser. Ettersom større nedskrivninger indikerer eller bekrefter større verdifall forventer vi følgelig at disse gir større utslag
i CAR. Hvis forholdet derimot ikke er signifikant, har vi indikasjon for at nedskrivninger ikke formidler ny informasjon eller at bekreftelsen ikke er viktig for markedet. Dersom dette er tilfellet kan det være en indikator på at vi har full markedseffisiens eller stor grad av opportunistisk atferd.
Resten av artikkelen er strukturert som følger: Vi beskriver metodikken og datagrunnlaget vi anvender for å besvare forskningsspørsmålet. Påfølgende kapittel gjennomgår hovedfunnene fra studien samt diverse robusthetstester og ekstra analyser. Til slutt presenterer vi en oppsummering av funnene og konkluderer.
Metode
Vi følge
Gå til medietBruksverdien til en eiendel er de fremtidige kontantstrømmene diskontert etter et markedsbasert avkastningskrav. Estimering av fremtidig kontantstrøm er en krevende vurdering der ledelsen må gjøre en rekke antagelser, for eksempel rundt vekst i fremtidige inntekter. Tilsvarende må ledelsen også vurdere relevant avkastningskrav, som typisk er uobserverbart. Fastsettelse av bruksverdi krever følgelig en del skjønnsmessige vurderinger. Netto virkelig verdi skal på sin side reflektere den prisen som kan oppnås ved salg av eiendelen på det tidspunktet. Dette kan være lett å identifisere dersom det eksisterer et noenlunde likvid marked for eiendelen, men dette er ofte ikke tilfellet. Dermed vil også fastsettelse av virkelig verdi kreve en rekke skjønnsmessige vurderinger.
Ovennevnte synliggjør hvordan nedskrivningstesten åpner for opportunistisk atferd. En rekke studier har følgelig undersøkt og funnet bevis for opportunistisk atferd. Dette omfatter bruk av Big Bath-strategier (Elliot & Shaw, 1988; Giner & Pardo, 2015; Strong & Meyer, 1987) og
smoothing-strategier (Giner & Pardo, 2015; Jordan & Clark, 2004) samt lavere sannsynlighet for nedskrivninger dersom selskapet er nær å bryte regnskapsmessige kontraktsvilkår (Beatty & Weber, 2006). Francis et al. (1996) viser at insentiver påvirker nedskrivninger, særlig når skjønn spiller en betydelig rolle, eksempelvis goodwill.
Ved semi-sterk markedseffisiens (Fama, 1970) vil markedet reagere på nedskrivninger dersom disse reflekterer privat informasjon. Markedsreaksjoner kan dermed utebli dersom nedskrivningen skyldes utelukkende eksterne faktorer som markedet også observerer eller opportunistisk atferd som resulterer i forsinket eller utilstrekkelig nedskrivning. Flere studier har følgelig undersøkt hvorvidt markedet faktisk reagerer negativt på nedskrivninger, og disse viser at det er et signifikant negativt forhold mellom nedskrivninger og markedsreaksjon (Bartov et al.,1998; Elliot & Shaw, 1988; Hirschey & Richardson, 2003). Dette kan skyldes at nedskrivninger formidler ny informasjon eller bekrefter noe som tidligere inneholdt mer usikre antagelser. I den sammenheng finner Strong og Meyer (1987) en signifikant negativ markedsreaksjon i perioden før nedskrivningsannonseringen, hvilket antyder at markedet til en viss grad inkorporerer de negative indikasjonene som resulterer i en nedskrivning. Knauer og Wöhrmann (2016) viser videre at markedsreaksjonen er mer negativ hvis nedskrivningen skyldes interne indikasjoner, og mindre negativ hvis den skyldes eksterne indikasjoner, hvilket igjen reflekterer viktigheten av å formidle privat informasjon.
Basert på ovennevnte er vår hypotese at en annonsering av en nedskrivning er assosiert med negativ CAR2, og at større nedskrivninger gir større utslaget i CAR. Dette vil samsvare med tidligere internasjonal forskning. Dersom forholdet er signifikant og negativt, har vi en indikasjon på at nedskrivninger formidler informasjon som markedet ikke har inkorporert, eller bekrefter usikre antagelser. Ettersom større nedskrivninger indikerer eller bekrefter større verdifall forventer vi følgelig at disse gir større utslag
i CAR. Hvis forholdet derimot ikke er signifikant, har vi indikasjon for at nedskrivninger ikke formidler ny informasjon eller at bekreftelsen ikke er viktig for markedet. Dersom dette er tilfellet kan det være en indikator på at vi har full markedseffisiens eller stor grad av opportunistisk atferd.
Resten av artikkelen er strukturert som følger: Vi beskriver metodikken og datagrunnlaget vi anvender for å besvare forskningsspørsmålet. Påfølgende kapittel gjennomgår hovedfunnene fra studien samt diverse robusthetstester og ekstra analyser. Til slutt presenterer vi en oppsummering av funnene og konkluderer.
Metode
Vi følge
