Arkitektnytt
20.08.2021
Historien om utmalmet furu forteller om et nennsomt og nesten glemt skogbruk. Men hvor bærekraftig er egentlig malmfuru-moten?
Arkitektnytts Torbjørn Tumyr Nilsen skriver om arkitektur, natur og materialer som omgir oss.
Et sted i skogen står en furu og vokser sakte. Stille og umerkelig er den i ferd med å bli malmfuru. Treet fyller kjerneveden, som ikke lenger brukes til vanntransport, med harpiks og frie fettsyrer for å beskytte seg mot insekter, sopp og råte. Samtidig skapes malmfuru, som arkitektene elsker, og som i reklamespråk kalles «det beste av norsk furu».
Treets eget forsvar blir her naturens egen giftfrie impregnering. En prosess som tar tid. Kjernen fylles når furuen bikker femti. Og først 100-150 år etter er kjerneveden blitt tykk nok til å lage solid plank. Og til og med da er selve begrepet malmfuru, både diffust og omstridt.
- Malmfuru
Gå til medietEt sted i skogen står en furu og vokser sakte. Stille og umerkelig er den i ferd med å bli malmfuru. Treet fyller kjerneveden, som ikke lenger brukes til vanntransport, med harpiks og frie fettsyrer for å beskytte seg mot insekter, sopp og råte. Samtidig skapes malmfuru, som arkitektene elsker, og som i reklamespråk kalles «det beste av norsk furu».
Treets eget forsvar blir her naturens egen giftfrie impregnering. En prosess som tar tid. Kjernen fylles når furuen bikker femti. Og først 100-150 år etter er kjerneveden blitt tykk nok til å lage solid plank. Og til og med da er selve begrepet malmfuru, både diffust og omstridt.
- Malmfuru
