Tilgang til abort regnes ofte som lakmustesten på hvordan en stat behandler sine kvinnelige innbyggere. Da norske kvinner i 1979 fikk tilgang til selvbestemt abort fremt til uke 12, var det en enorm seier for kvinnebevegelsen. Kvinner skulle selv avgjøre om de ville bli mødre, i stedet for å overlate avgjørelsen til staten, representert ved en nemd. Men hvorfor ser loven ut som den gjør i dag? Hva kan mulige endringer i loven bety? Og hvordan former lovgivningen norske kvinners abortpraksis?
40 år med selvbestemt abort
I dag har loven om selvbestemt abort vært virksom i 40 år. Mette Løkeland er overlege og forsker ved kvinneklinikken Haukeland og Helseregisteret til Folkehelseinstituttet. Hun har forsket på utviklingen mot bruk av medisinsk abort i Norge og jobber med Folkehelseinstituttets abortregister. Ifølge Løkeland går aborttallene i bølger.
- Aborttallene har aldri vært så lave som i dag. Etter 1979 gikk det litt opp, og det var på høyden rundt 2008-2009, sier hun.
- Hvert år gjennomføres mellom 12 000 og 13 000 aborter, forteller Løkeland.
I dag kan alle norske kvinner kreve abort før uke 12, uten begrunnelse. Etter uke 12 kan de søke om abort etter de grunnlagene som spesifiseres i abortloven (se faktaboks), og de aller fleste får ønsket innvilget. Slik har det ikke alltid vært.
Katti Anker Møllers tale
18. januar 1915 holdt kvinnesaksforskjemperen Katti Anker Møller foredraget «Moderskapets frigjørelse» i Stemmeretsklubben i Kristiania. Hun argumenterte for å avkriminalisere abort.
- I norsk sammenheng er hennes tale en milepæl, sier Kari Tove Elvbakken.
Hun er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen og forsker på abortlovgivningens politiske historie på 1900-tallet. Nå er hun i ferd med å skrive en bok om temaet. Hun sier Katti Anker Møllers tale var i tråd med tankegodset i Europa på den tiden.
- Hun snakket sånn de radikale snakket i Europa, sier Elvbakken.
- I 1910 holdt den svenske anarkisten Hinke Bergegren et foredrag om abort og barnebegrensning. I 1911 ble den første internasjonale konferansen for mødrebeskyttelse og seksualreform arrangert i Dresden. Det var en aktiv seksualreformbevegelse i Tyskland som ønsket å beskytte mødre og barn, og ha et frivillig moderskap.
Katti Anker Møller var sterkt engasjert i sosial nød, og særlig unge kvinner og unge mødres situasjon. Hun tok opp abort allerede i 1913, som en reaksjon på rettssaker hvor kvinner som hadde tatt abort ble straffet. Initiativet ble satt pris på i arbeiderkvinnebevegelsen, som også publiserte tekster om abort.
- I bladet Kvinden sto det om hvordan arbeidskvinner bare måtte føde og føde, og ikke hadde tilgang på prevensjon, sier Elvbakken.
Lovlig abort i Russland
Første verdenskrig begynte i Europa og det ble stille om abort. Frem til den russiske revolusjonen i 1917. Da ble abort lovlig i Russland.
- Bare et par uker etter revolusjonen ble abortforbudet opphevet, sier professor Elvbakken.
I kjølvannet av industrialiseringen var det trangbodd og mangel på prevensjon. I de store byene i Europa, som Leningrad i Russland, men også Berlin, hadde det blitt gjennomført mange illegale aborter, forteller hun.
- Ikke bare de radikale, men også legene så nå til Russland, hvor det ble færre illegale aborter og færre dødsfall med lovlige aborter i sykehus.
På 1920-tallet skjedde det fremskritt for opplysning om mødrehelse og prevensjon i Norge. Etter modell fra klinikker i andre europeiske byer, åpnet den første klin
