Tidsskrift for norsk psykologforening
03.09.2018
Å lese boka til Malin Fors er som en engasjert diskusjon med en klok og utfordrende venn.
BOKA ER RIK på levende og tankevekkende fortellinger fra forfatterens eget liv og egen terapipraksis, noe som bidrar til å gjøre fenomenene forståelige og relevante. Den personlige fortellerstilen stimulerer leseren til å komme på og reflektere over egne erfaringer.
Fors fikk Johanna K. Tabin Book Proposal Prize for boka i 2016. Nancy McWilliams har skrevet et kort, men fint forord der hun setter boka i en historisk sammenheng, og peker på at «Clinical challenges are always old in some ways and new in others. Each person's uniqueness - the therapist's as well as the patient's - affects the clinical situation.»
UNDERLIGGENDE MAKTSTRUKTURER
Som tittelen formidler, har forfatteren intensjon om å systematisere underliggende maktstrukturer i psykoterapi, og å utforske privilegienes dynamikk - og det er nettopp det hun gjør. Forskjeller som seksuell legning og hudfarge definerer hvem som er majoritet og minoritet. I tillegg er dimensjoner som kjønn, alder, klasse og rolle med på å grovsortere hvem som har makt og privilegier. Boka inneholder til og med matriser og oversikter over slike maktdimensjoner. Det kan virke vel skjematisk, men bidrar til å gi figur til fenomener som ofte overses eller underkommuniseres.
Makt og privilegier er basert på hvilken posisjon man har, og hvilken sub-gruppe man tilhører. Samtidig er makt og privilegier dynamiske fenomener som kommer til uttrykk i en konkret kontekst, og som forhandles - bevisst og ubevisst - i en konkret relasjon.
Fors går systematisk gjennom situasjoner der terapeut og pasient deler en privilegert posisjon, der terapeuten tilhører en mer privilegert gruppe, der pasienten har relative privilegier, og der begge er i en underprivilegert posisjon. Hele veien kommer hun med eksempler og nyanseringer. Forfatteren deler raust fra egne erfaringer, også egne fordommer, misforståelser og tabber.
I et eksempel forteller Fors hvordan hun ble utfordret av en eldre macho fisker som hver gang han gikk fra timen, klappet henne som om hun var en liten jente. Etter først å ha følt seg provosert, kom hun fram til en forståelse av at klappingen var noe fiskeren gjorde for å balansere makt-ubalansen, slik at han kunne klare å relatere seg til en yngre kvinnelig terapeut til tross for sin underordnede posisjon i pasientrollen. Terapeuten klarte dermed å se klappingen som konstruktiv og selvbevarende snarere enn som en krenkelse.
BLINDE FLEKKER
Den systematiske grammatikken er rammet inn av innledningskapitlet «Our blind spots in therapy» og etterordet «The unthought known». Fors skriver fra et psykodynamisk perspektiv der det ikke er tilstrekkelig at terapeuten er opplyst og rasjonell. Like viktig er det å interessere seg for ubevisst motivasjon og ubevisste reaksjoner, ikke minst når vi skal forsøke å forstå og forholde oss konstruktivt til fordommer, og til skam og skyld knyttet til over- eller underordning. «Being human means bearing the complexity of privile
Gå til medietFors fikk Johanna K. Tabin Book Proposal Prize for boka i 2016. Nancy McWilliams har skrevet et kort, men fint forord der hun setter boka i en historisk sammenheng, og peker på at «Clinical challenges are always old in some ways and new in others. Each person's uniqueness - the therapist's as well as the patient's - affects the clinical situation.»
UNDERLIGGENDE MAKTSTRUKTURER
Som tittelen formidler, har forfatteren intensjon om å systematisere underliggende maktstrukturer i psykoterapi, og å utforske privilegienes dynamikk - og det er nettopp det hun gjør. Forskjeller som seksuell legning og hudfarge definerer hvem som er majoritet og minoritet. I tillegg er dimensjoner som kjønn, alder, klasse og rolle med på å grovsortere hvem som har makt og privilegier. Boka inneholder til og med matriser og oversikter over slike maktdimensjoner. Det kan virke vel skjematisk, men bidrar til å gi figur til fenomener som ofte overses eller underkommuniseres.
Makt og privilegier er basert på hvilken posisjon man har, og hvilken sub-gruppe man tilhører. Samtidig er makt og privilegier dynamiske fenomener som kommer til uttrykk i en konkret kontekst, og som forhandles - bevisst og ubevisst - i en konkret relasjon.
Fors går systematisk gjennom situasjoner der terapeut og pasient deler en privilegert posisjon, der terapeuten tilhører en mer privilegert gruppe, der pasienten har relative privilegier, og der begge er i en underprivilegert posisjon. Hele veien kommer hun med eksempler og nyanseringer. Forfatteren deler raust fra egne erfaringer, også egne fordommer, misforståelser og tabber.
I et eksempel forteller Fors hvordan hun ble utfordret av en eldre macho fisker som hver gang han gikk fra timen, klappet henne som om hun var en liten jente. Etter først å ha følt seg provosert, kom hun fram til en forståelse av at klappingen var noe fiskeren gjorde for å balansere makt-ubalansen, slik at han kunne klare å relatere seg til en yngre kvinnelig terapeut til tross for sin underordnede posisjon i pasientrollen. Terapeuten klarte dermed å se klappingen som konstruktiv og selvbevarende snarere enn som en krenkelse.
BLINDE FLEKKER
Den systematiske grammatikken er rammet inn av innledningskapitlet «Our blind spots in therapy» og etterordet «The unthought known». Fors skriver fra et psykodynamisk perspektiv der det ikke er tilstrekkelig at terapeuten er opplyst og rasjonell. Like viktig er det å interessere seg for ubevisst motivasjon og ubevisste reaksjoner, ikke minst når vi skal forsøke å forstå og forholde oss konstruktivt til fordommer, og til skam og skyld knyttet til over- eller underordning. «Being human means bearing the complexity of privile
