Et helikopter durer i tusen meters høyde rett utover i Nordsjøen. «If she had wings, she would fly», synger James Blunt over radioen i hørselsvernet som alle må bruke. Og flydd ville hun sikkert også ha gjort, Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg, hvis hun hadde kunnet. Men hun flyr likevel, der hun farer over holmer og skjær i en Sikorsky S-92 sammen med et knippe oljearbeidere i 240 kilometer i timen. Natur & miljø er også med. Sammen har vi sjekket inn på Flesland utenfor Bergen, kledd oss i overlevelsesdrakter og fulgt rekken av gulkledde på vei ut til helikopteret. Ask Lundberg kommer med et budskap som provoserer mange her. Hun mener at oljeselskapene må slutte å lete etter mer olje og gass ogforberede seg på en fremtid helt fri for fossile brensler. Hun mener at Regjeringen fører en uansvarlig petroleumspolitikk og etterlyser en plan for avvikling av hele industrien. Hva i all verden gjør hun her, på vei til Troll A-plattformen, hvor folk lever av å hente opp store mengder gass? - Jeg drar til Troll for å snakke med Equinor og oljearbeiderne om fremtiden til norsk petroleumsvirksomhet, sier Ask Lundberg. - Jeg tror det er viktig at vi snakker sammen, selv om vi er uenige.
Industrianlegg på åpent hav
En konstruksjon av kraner, tårn, rør og moduler reiser seg et hundretalls meter over den blanke havflaten. Noen kilometer mot nordvest kan vi se fire-fem andre plattformer. De stikker rett opp av sjøen og kan minne om ruinene av gamle slott, eller kirker med tårn og spir. Hadde det ikke vært for plattformene, ville det bare vært åpent hav, en veldig urørt havslette, bare brutt av vinden, bølgene og sjøfuglene som stuper etter mat. Vi lander på helikopterdekket og tar oss inn i plattformen. Hele anlegget svaier svakt, men ikke som i en båt. Det er en lett gyngende bevegelse, som om vi var i ei trehytte oppe i et kraftig tre, forsiktig krengende i vinden. Troll A er det høyeste byggverket som noensinne er flyttet av mennesker, hele 472 meter høy. Det du ser, er bare toppen av isfjellet. Industrianlegget hviler på fire kraftige ben, som går 369 meter rett ned i havet, helt til sjøbunnen. Der hviler hele den 687 000 tonn tunge konstruksjonen over et veldig reservoar av gass. Og det er ned dit vi er på vei. Vi skal rett og slett til bunns.
Utsikt fra bunnen av havet. I store rør inne i plattformføttene flyter gass til en verdi av 70 milliarder kroner i året fra Troll A. Foto: Tor Bjarne Christensen
KAPITTEL 1
Ned til havets bunn
- Pass på! Det kommer et rykk når heisen starter, sier Line Hoff Nilsen. Og ganske riktig. Heisen rister i gang, og vier på vei nedover i den ene plattformfoten, eller skaftet, som alle kaller det her. - Jeg skvetter like mye hver gang, utbryter Hoff Nilsen, som er plattformsjef på Troll A. Heisen er et trangt lite rom, hvor naturvernere og oljefolk må presse seg sammen for at alle skal få plass. Dette er ikke stedet for folk med heisskrekk eller klaustrofobi. Heisen durer og går nedover i dypet, etasje for etasje. Det tar nesten
