Fjell og Vidde
30.03.2020
Vi gjorde som trekkfuglene - dro til Jomfruland for å samle krefter og finne hvile mellom himmel og hav.
Kanskje er det innbilning eller overtro, kan hende er det helt reelt. I alle fall skjer det noe magisk idet vi setter føttene på Tårnbrygga og forlater kragerøferga. Det ligger i lufta, et svakt drag av ferie, av noe annet.
Med sekker på ryggen, fulle av mat, sengetøy, håndklær, bikini og badebukse, dunjakker og ekstra skift i fall vinden snur. Over oss hviler en svartbak i vinden.
Fra Tårnbrygga vandrer vi forbi bua til Sykkelknut, dit vi skal tilbake i løpet av helgen og leie sykler for å dra på oppdagelsesferd på sørspissen av øya.
Sola varmer nakken mens føttene bærer oss på den gruslagte, smale veien nordover. Mot Jomfruland nasjonalpark, eikeskogen og steingjerdene, og når vi kommer dit og ser det, skjønner vi at klisjeen om vårens vakreste eventyr faktisk stemmer. Det anger av blomstrende anemoner, av titusenvis av hvitveis som dekker skogbunnen, et hvitt vegg til veggteppe, ved foten av nakne eiketrær.
TERAPI ÅRET RUNDT
Ved veis ende ligger Øitangen gård, der vi slenger fra oss bagasjen og blir møtt av Ruth Ellegård. Hun smiler så varmt, så velkomment, at det kjennes ned i tærne.
- Du vet det, sier hun og setter fra seg sykkelen, å vandre i rullesteinsfjæra på Jomfruland er bedre enn mange timer hos psykolog. Hele året er det terapi å være her ute, både i sommervarme og i vinterstormer.
Ruth er urinnvåner, en av øyas 60 fastboende, med hundre prosent stilling som vertskap på Øitangen. Den gamle gården på nordenden av øya som DNT Telemark overtok driften av i 2016.
- Jeg leier ut enkeltsenger, rom, hele bygninger og alt under ett om noen skulle ønske det. Skoleklasser, 60-årsdager, eldre og yngre, bryllupsfolk og konferansedeltakere. Her er alle velkommen, sier hun, med ansvar for 51 senger i Hovedhuset, Forvalterboligen, Låven og Sjøbua, og et stort tun med brygge, eldgamle trær, friarealer og sandstrand.
- Alle mennesker har godt av å være på Jomfruland av og til, de får et bedre liv av det - rett og slett. Hele året er det noe eget
Gå til medietMed sekker på ryggen, fulle av mat, sengetøy, håndklær, bikini og badebukse, dunjakker og ekstra skift i fall vinden snur. Over oss hviler en svartbak i vinden.
Fra Tårnbrygga vandrer vi forbi bua til Sykkelknut, dit vi skal tilbake i løpet av helgen og leie sykler for å dra på oppdagelsesferd på sørspissen av øya.
Sola varmer nakken mens føttene bærer oss på den gruslagte, smale veien nordover. Mot Jomfruland nasjonalpark, eikeskogen og steingjerdene, og når vi kommer dit og ser det, skjønner vi at klisjeen om vårens vakreste eventyr faktisk stemmer. Det anger av blomstrende anemoner, av titusenvis av hvitveis som dekker skogbunnen, et hvitt vegg til veggteppe, ved foten av nakne eiketrær.
TERAPI ÅRET RUNDT
Ved veis ende ligger Øitangen gård, der vi slenger fra oss bagasjen og blir møtt av Ruth Ellegård. Hun smiler så varmt, så velkomment, at det kjennes ned i tærne.
- Du vet det, sier hun og setter fra seg sykkelen, å vandre i rullesteinsfjæra på Jomfruland er bedre enn mange timer hos psykolog. Hele året er det terapi å være her ute, både i sommervarme og i vinterstormer.
Ruth er urinnvåner, en av øyas 60 fastboende, med hundre prosent stilling som vertskap på Øitangen. Den gamle gården på nordenden av øya som DNT Telemark overtok driften av i 2016.
- Jeg leier ut enkeltsenger, rom, hele bygninger og alt under ett om noen skulle ønske det. Skoleklasser, 60-årsdager, eldre og yngre, bryllupsfolk og konferansedeltakere. Her er alle velkommen, sier hun, med ansvar for 51 senger i Hovedhuset, Forvalterboligen, Låven og Sjøbua, og et stort tun med brygge, eldgamle trær, friarealer og sandstrand.
- Alle mennesker har godt av å være på Jomfruland av og til, de får et bedre liv av det - rett og slett. Hele året er det noe eget
