Tidlig i februar 2011 gikk vel 100 etiopiske demonstranter inn i Oslo domkirke, hvor de innledet en sultestreik. De hadde alle fått avslag på søknaden om asyl i Norge, men mente at søknadene ikke var behandlet på individuell basis. Nå fryktet de å bli tvangssendt tilbake til Etiopia.
Sultestreiken ble avsluttet etter en uke, men etiopierne fortsatte å kjempe for sin sak ved å flytte inn i et telt utenfor Oslo domkirke.
- Det spesielle med denne gruppen av såkalte irregulære immigrantgrupper, var at veldig mange av dem hadde bodd flere år i Norge og kunne godt norsk. Mange av dem hadde jobbet, for eksempel på sykehus, og dette hadde vært mulig fordi de hadde hatt skattekort.
- De hadde altså ikke lovlig rett til å bo i Norge, men på grunn av feil i systemet og manglende kommunikasjon mellom utlendingsmyndighetene og Skatteetaten, hadde de fortsatt å motta skattekort. Nå ble det imidlertid satt en stopper for dette, forteller Synnøve Bendixsen.
Strid om barnas ve og vel
Hun er postdoktor ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Vinteren og våren 2011 gjorde hun feltarbeid i Oslo og besøkte blant annet de etiopiske demonstrantene daglig.
Blant dem som bodde i teltet, var flere familier.
- Det at det var snakk om familier, hadde nok blitt framhevet om de hadde demonstrert i et lokalsamfunn, med norske aktivister rundt seg. Nå ble det tvert imot. De hadde valgt å demonstrere ved å sette opp et telt midt i Oslo by. Det er ikke et sted der en familie bor, og dermed nådde demonstrantene heller ikke fram med argumenter om at det var snakk om familier med en lokal forankring her i landet, sier Synnøve Bendixsen.
De sultestreikende kvinnene ble stemplet som uansvarlige mødre, forteller forsker Synnøve Bendixen. (Foto: Siri Lindstad)
Barnas ve og vel ble da også et tema i norske m
