På kveldstid hadde vi et foredrag med Simon Malkenes, mest kjent for boken "Bak fasaden i Oslo-skolen".
Professor Trippestad siterte på et tidspunkt en tillitsvalgt som på et seminar for mange år siden hadde fått nok av svevende tanker og utbrøt: "Fagforeningen skal kjempe for kortere dager og lengre brød. Punktum!". Spissformulert og humoristisk som det er, viser det likevel til en tid da oppgaven til fagforeningen var å arbeide mer eksklusivt for lønns- og arbeidsforhold. Det var også en tid da innholdet i skolen i noe mindre grad var en politisert kamparena, og lærerne hadde en posisjon som det ikke var nødvendig å forsvare og legitimere kontinuerlig.
Dette er fremdeles en primæroppgave, men vi har utviklet et utvidet mandat for fagforeningen. I tillegg til å arbeide for gode arbeidsvilkår og en lønn som avspeiler utdanning og ansvar, er fagforeningen i ferd med å vokse til å bli en viktig aktør i alt som har med skole å gjøre. Vi deltar i offentlig debatt, driver aktivt påvirkningsarbeid mot politikere, deltar i høringer og arbeider aktivt med kunnskapsgrunnlaget gjennom egen skolering.
Om denne delen av oppdraget vårt skal ha betydning og gjennomslag er det avgjørende at vi også tenker nytt om hva som utgjør selve profesjonsfellesskapet. Både sittende kunnskapsminister og konklusjoner i Ludvigsen-utvalget sin rapport om fremtidens skole og dens behov understreker betydningen av en sterk profesjon som tar føringen i utvikling av innhold og rammer. Det er da for smalt å tenke profesjonsfellesskapet bare som lærerne.
Det utvidede profesjonsfellesskapet som det er naturlig å tenke seg består i alle fall av skoleledelse, lærere, forskningsfeltet og lærerutdanningene. Det bør være selvfølgelig at de som er juridisk og etisk ansvarlige for at vi har et opplæringstilbud som følger intensjonene nedfelt i opplæringslov og læreplaner snakker sammen. At representanter for hele utdanningsløpet i tillegg til lærerutdannere samles for felles kunnskapsutvikling, gjør at vi kan utvikle en basis for felles handling og samhandling. Det kan også bidra til at vi fyller ut hverandres "blinde felt", og tester språket og innsiktene våre på hverandre. Kunnskapsutvikling i en åpen og fri ramme vil alle profittere på. Forvaltning og utvikling av et felles kunnskapsgrunnlag er noe av det som definerer en profesjon. Vi trenger møtesteder der vi bryner perspektiver og går i dybden på så mye som mulig av de temaene vi deler på som har stor betydning for praksis og selvforståelse.
I dette arrangementet falt valget på et virkelig stort felles anliggende, nemlig målstyring. Senter for Utdanningsforsking ved HiB sa prompte ja til å være med på å lage et sånt seminar, og vi håper alle at det ga mersmak. Som pilotprosjekt å regne må man anse dette miniseminaret som svært vellykket, og vi håper at det er noe som kan gjentas.
"Målstyring" som begrep og fenomen har fått sitt eget liv, og er ikke lenger et nøytralt begrep som betegner enhver målrettet aktivitet. Selvfølgelig må vi jobbe mot mål. Mål og måling er imidlertid ikke det samme, og i dagens praksis har måling fått en stadig større betydning, mens mange av målene som er mindre tellbare har kommet i bakgrunnen. Målstyring er noe vi alle trenger og vil ha, for å sikre en praksis som er større enn enkeltindividet og er konsistent og i utvikling over tid, til det beste for utøver og mottaker av tjenester. Det en ofte er uenig om er hvilke mål det dreier seg om, hvordan man skal ledes for å nå disse målene, og hvordan man på en pålitelig måte skal kunne evaluere hvorvidt en har oppnådd det en ville eller ikke.
All offentlig virksomhet utøves i en spenning mellom tillit og kontroll. Skal all virksomhet underkastes nitid kartlegging, transparent praksis og konsis evaluering fordrer det et kontrolledd med stort omfang og nøyaktighet. I et tenkt system der alle ledd er gjennomregulert og kontrollert, er det ikke rom for, og heller ikke behov for en yrkesutøver med stort faglig skjønn. Skjønn vil kunne ses på som en forstyrrende faktor, noe som potensielt kan true den forutbestemte prosedyre. Til sterkere grad av kon
