Fjell og Vidde
11.04.2016
Vi rodde sognefæring i Norges vakreste fjord, et fleksibelt fartøy som tillot landgang overalt. Nærmere kulturhistorisk eventyr er det vanskelig å komme.
Er det noe med strøm man må passe på?
- Nei, ikke noe spesielt. Ved flo går han den veien og ved fjære går han den andre veien. Ellers er det ingen strømmer som jeg kjenner til, svarer den gråhårede melkegeitebonden Svein Tufte. Vi står i fjæra ved Bakka, i Nærøyfjorden. Den ligger blank og stille, med stupbratte fjell som speiler seg i det grønne vannet. Hit har vi funnet veien for å leie båt og utforske verdensarven. Tufte smiler og overlater oss en sognefæring med to årepar, redningsvester og et laminert kart. Han er født i 1954, men roing av sognebåt var en saga blott da han var guttunge.
- Motorbåten kom tidlig på 1900-tallet. Da jeg var barn, var det ikke roing. Folk hadde påhengsmotor.
I dag har Tufte mer enn nok med å passe på de 70 melkegeitene sine. Men han har god oversikt over båttrafikken i Bakka-sundet der fjorden bare er 250 meter bred.
- Hver dag passerer rundt 28 båter.
Det største skipet som har passert her, er på 30 000 tonn, sier Tufte. - Nærøyfjorden er vakker året rundt, men turglade sprekinger bør enten komme til motbakkeløpet Rimstigen opp, i slutten av juli, eller Verdensarv-vandringen, som foregår i september, og der jeg selv er guide, tilføyer han.
Å VÆRE I SIGET Planen er å ro så langt vi orker, eller til vi ser et sted vi må i land. Vi skal ro mye. Vi skal gå mye. Begge deler på min topp tre-liste over det beste man kan gjøre her i livet. Bevegelsesglede. Euforien over å komme i gang med rotak på en stille og usannsynlig vakker fjord.
Gå til mediet- Nei, ikke noe spesielt. Ved flo går han den veien og ved fjære går han den andre veien. Ellers er det ingen strømmer som jeg kjenner til, svarer den gråhårede melkegeitebonden Svein Tufte. Vi står i fjæra ved Bakka, i Nærøyfjorden. Den ligger blank og stille, med stupbratte fjell som speiler seg i det grønne vannet. Hit har vi funnet veien for å leie båt og utforske verdensarven. Tufte smiler og overlater oss en sognefæring med to årepar, redningsvester og et laminert kart. Han er født i 1954, men roing av sognebåt var en saga blott da han var guttunge.
- Motorbåten kom tidlig på 1900-tallet. Da jeg var barn, var det ikke roing. Folk hadde påhengsmotor.
I dag har Tufte mer enn nok med å passe på de 70 melkegeitene sine. Men han har god oversikt over båttrafikken i Bakka-sundet der fjorden bare er 250 meter bred.
- Hver dag passerer rundt 28 båter.
Det største skipet som har passert her, er på 30 000 tonn, sier Tufte. - Nærøyfjorden er vakker året rundt, men turglade sprekinger bør enten komme til motbakkeløpet Rimstigen opp, i slutten av juli, eller Verdensarv-vandringen, som foregår i september, og der jeg selv er guide, tilføyer han.
Å VÆRE I SIGET Planen er å ro så langt vi orker, eller til vi ser et sted vi må i land. Vi skal ro mye. Vi skal gå mye. Begge deler på min topp tre-liste over det beste man kan gjøre her i livet. Bevegelsesglede. Euforien over å komme i gang med rotak på en stille og usannsynlig vakker fjord.
