Bondebladet
08.06.2023
Krisekommunikasjon, gylne øyeblikk og 18 forskjellige statsråder. Ståle Norang sitter igjen med mange opplevelser og refleksjoner etter 44 år i hjertet av norsk landbrukspolitikk.
7. juni 1978 var datoen Ståle Norang troppet opp på sin første dag som førstesekretær i Landbruksdepartementet. Mange statsråder og stillingstitler senere, nærmere bestemt i september i fjor, ble Norang det han selv beskriver som mer eller mindre pensjonist.
- Jeg har fått oppleve et langt spenn av Landbruksdepartementets liv, forteller Norang under et foredrag i regi av Norsk Landbruksjournalistlag.
Stort ansvar
I det spennet inngår en lang rekke statsråder, som i gjennomsnitt har sittet i rundt to år.
- Det har vært interessant å jobbe med og for dem. Jeg vil si at man bør tenke seg nøye om før man takker ja til å være statsråd. Man hører mye snakk om 24/7-jobber, men det er ikke nok timer for en minister. Du sitter med ansvaret. Sandra Borch sa det var som å hoppe inn i en orkan, og det er kanskje en grei beskrivelse, sier han.
Norang stusser litt på at Landbruksdepartementet aldri er med på medienes lister over de tunge og viktige departementene når regjeringskabalen legges.
- Det er påfallende hvor mange profilerte og dyktige politikere vi har hatt som landbruksministre, mange begynte karrieren sin og markerte seg i politikken gjennom denne rollen, sier han.
En motvekt til statsråden
De 18 landbruksministerne Norang har jobbet for har representert en rekke partier og politiske retninger. For de ansatte i departementet er oppgaven uansett den samme, de fungerer som et sekretariat for statsråden.
- Kåre Willoch sa en gang at embetsfolkets viktigste oppgave er å forsvare statsråden, mot seg selv. Det er en grei beskrivelse. Et godt embetsfolk er ikke et ja-folk, de er en motvekt som sier nei og korrigerer, sier Norang og kommer med et eksempel:
- Hans Ystgaard var landbruksminister like før krigen. Han kom fra Sparbu, og før han reiste til Oslo lovte han sine sambygdinger å ordne opp i en vei de ønsket å få bygd. Men tiden gikk, og ingen vei kom. Da tr
Gå til mediet- Jeg har fått oppleve et langt spenn av Landbruksdepartementets liv, forteller Norang under et foredrag i regi av Norsk Landbruksjournalistlag.
Stort ansvar
I det spennet inngår en lang rekke statsråder, som i gjennomsnitt har sittet i rundt to år.
- Det har vært interessant å jobbe med og for dem. Jeg vil si at man bør tenke seg nøye om før man takker ja til å være statsråd. Man hører mye snakk om 24/7-jobber, men det er ikke nok timer for en minister. Du sitter med ansvaret. Sandra Borch sa det var som å hoppe inn i en orkan, og det er kanskje en grei beskrivelse, sier han.
Norang stusser litt på at Landbruksdepartementet aldri er med på medienes lister over de tunge og viktige departementene når regjeringskabalen legges.
- Det er påfallende hvor mange profilerte og dyktige politikere vi har hatt som landbruksministre, mange begynte karrieren sin og markerte seg i politikken gjennom denne rollen, sier han.
En motvekt til statsråden
De 18 landbruksministerne Norang har jobbet for har representert en rekke partier og politiske retninger. For de ansatte i departementet er oppgaven uansett den samme, de fungerer som et sekretariat for statsråden.
- Kåre Willoch sa en gang at embetsfolkets viktigste oppgave er å forsvare statsråden, mot seg selv. Det er en grei beskrivelse. Et godt embetsfolk er ikke et ja-folk, de er en motvekt som sier nei og korrigerer, sier Norang og kommer med et eksempel:
- Hans Ystgaard var landbruksminister like før krigen. Han kom fra Sparbu, og før han reiste til Oslo lovte han sine sambygdinger å ordne opp i en vei de ønsket å få bygd. Men tiden gikk, og ingen vei kom. Da tr
