Appell
22.06.2021
På 11 dager i mai ble 243 mennesker drept, 1910 mennesker ble skadet og mange tusen familier mistet sine hjem. Menneskene i Gaza var fanget i bomberegnet, uten noen steder å flykte til.
- Vi skulle feire at ramadan var over med venner og familie, forteller Lila, som jobber for Norsk Folkehjelp i Palestina. Men istedenfor feiring og glede eskalerte konflikten mellom Israel og palestinerne, og Lila og familien ble fanget i sine egne hjem mens bombene haglet over Gazastripen.
Det er dag 10 av bombingen og Lila forteller at det eneste de kan gjøre er å holde seg inne og vente.
- Vi bare venter på neste bombe som kan komme om fem minutter - eller ti minutter. Ventingen er som et mareritt. Vi holder rundt hverandre og prøver å trøste barna som er livredde, forteller hun.
Lila bor i Khan Younis, sør i Gaza, sammen med ektemannen, sine barn på elleve og syv år og en liten baby på fem måneder. Broren hennes og hans familie bodde i et område som tidlig ble rammet av bombene og de måtte flykte. I går flyttet de inn hos Lila.
Lila har forsøkt å gjøre leiligheten så trygg som mulig. Hun har ryddet et område lengst mulig unna vinduene. Hun har fjernet pynt av glass og bildene på veggene. Hun har også pakket en sekk med de mest nødvendige tingene i tilfelle de må rømme raskt.
- Jeg rakk aldri å handle inn et lager av mat og nødvendigheter til babyen, så vi lever på et minimum, forteller hun.
Gjennom Teams kan jeg sitte i trygge Norge og høre drønnene fra bombene som faller rett utenfor leiligheten til Lila. «Hører du?», sier hun. «Det er bombene». «Kan du vente litt? Jeg må se til barna».
- Drønnet fra bombene er forferdelig, forteller Li
Gå til medietDet er dag 10 av bombingen og Lila forteller at det eneste de kan gjøre er å holde seg inne og vente.
- Vi bare venter på neste bombe som kan komme om fem minutter - eller ti minutter. Ventingen er som et mareritt. Vi holder rundt hverandre og prøver å trøste barna som er livredde, forteller hun.
Lila bor i Khan Younis, sør i Gaza, sammen med ektemannen, sine barn på elleve og syv år og en liten baby på fem måneder. Broren hennes og hans familie bodde i et område som tidlig ble rammet av bombene og de måtte flykte. I går flyttet de inn hos Lila.
Lila har forsøkt å gjøre leiligheten så trygg som mulig. Hun har ryddet et område lengst mulig unna vinduene. Hun har fjernet pynt av glass og bildene på veggene. Hun har også pakket en sekk med de mest nødvendige tingene i tilfelle de må rømme raskt.
- Jeg rakk aldri å handle inn et lager av mat og nødvendigheter til babyen, så vi lever på et minimum, forteller hun.
Gjennom Teams kan jeg sitte i trygge Norge og høre drønnene fra bombene som faller rett utenfor leiligheten til Lila. «Hører du?», sier hun. «Det er bombene». «Kan du vente litt? Jeg må se til barna».
- Drønnet fra bombene er forferdelig, forteller Li