Handikapnytt
08.06.2017
Det hender av og til jeg får spørsmål om jeg selv er funksjonshemmet, siden jeg er redaktør i Handikapnytt. Oftest kommer spørsmålet på telefon fra folk som aldri har møtt meg.
Færre spør ansikt til ansikt; det er ikke alle som tenker over at mennesker også kan ha funksjonsnedsettelser som ikke synes utenpå.
Likevel må jeg jo svare som sant er: Nei, jeg har ingen funksjonsnedsettelse. Jeg fikk denne jobben fordi jeg forhåpentligvis er faglig og personlig kvalifisert. En viktig del av det journalistisk faglige handler om å finne og fylle lesernes behov, uansett hvem de er. Samtidig forstår jeg at det er relevant å vite om redaktøren selv er en del av målgruppa.
I denne utgaven av Handikapnytt har vi kartlagt norske handikaporganisasjoner. Vi har forsøkt å finne ut hvor mange av de ansatte som selv tilhører de målgruppene organisasjonene arbeider for.
Om ikke engang funksjonshemmedes organisasjoner klarer få funksjonshemmede inn på lønningslista, hvem skal vi da ha forventninger til?
Dette har vi gjort for å belyse to sentrale spørsmål: Det ene handler om representasjon og kompetanse. Hvor viktig er det å ha ansatt mennesker med den direkte, erfarte innsikten i hvordan det er å leve med funksjonsnedsettelser? Ser de administrative fagfolkene sine medlemmer med et profesjonelt utenfra-blikk, eller lever de selv med og i målgruppa?
Det andre spørsmålet handler om liv og lære. Retten til arbeid er en viktig kampsak for disse organisasjonene, som har mange medlemmer ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. Da er det ikke uten interesse i hvilken grad de
Gå til medietLikevel må jeg jo svare som sant er: Nei, jeg har ingen funksjonsnedsettelse. Jeg fikk denne jobben fordi jeg forhåpentligvis er faglig og personlig kvalifisert. En viktig del av det journalistisk faglige handler om å finne og fylle lesernes behov, uansett hvem de er. Samtidig forstår jeg at det er relevant å vite om redaktøren selv er en del av målgruppa.
I denne utgaven av Handikapnytt har vi kartlagt norske handikaporganisasjoner. Vi har forsøkt å finne ut hvor mange av de ansatte som selv tilhører de målgruppene organisasjonene arbeider for.
Om ikke engang funksjonshemmedes organisasjoner klarer få funksjonshemmede inn på lønningslista, hvem skal vi da ha forventninger til?
Dette har vi gjort for å belyse to sentrale spørsmål: Det ene handler om representasjon og kompetanse. Hvor viktig er det å ha ansatt mennesker med den direkte, erfarte innsikten i hvordan det er å leve med funksjonsnedsettelser? Ser de administrative fagfolkene sine medlemmer med et profesjonelt utenfra-blikk, eller lever de selv med og i målgruppa?
Det andre spørsmålet handler om liv og lære. Retten til arbeid er en viktig kampsak for disse organisasjonene, som har mange medlemmer ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet. Da er det ikke uten interesse i hvilken grad de
