Fagpressenytt

Hver eneste vår gledet lærersønnen Svein M. Søgnen seg til sommerferie i Hurdal. Fotball var greit, men skogturer med bestefar viste gutten inn i skogens underfulle verden. Bestefar var skogsarbeider og kunne plante- og dyrenavnene på rams. Han lærte den lysluggede pjokken om sammenhengene i naturen og hvor viktig det er å se dynamikken, ikke bare detaljene.
Da Svein M. Søgnen som guttunge fikk kusma og måtte holde seg inne i noen uker, kom faren med en tjukk bok om alle våre fuglearter. Det kunne fort slått feil ut, men Svein bladde og lærte seg hva som får fuglene til å velge sine livsmiljøer eller hekkeplasser. Ornitologi ble etter hvert en fin hobby.

TIL SKOGS
Den smarte gutten hadde dysleksi. Den gang visste ikke folk hva dysleksi var. Derfor kalte de ham lat. Han hadde glimrende karakterer i alt unntatt lesing og skriving. Først på folkehøyskolen fikk han tro på at han faktisk kunne skrive og lese. Hukommelsen hadde blitt nær fotografisk, og han lyttet alltid intenst, for å få med seg pensum.
Så fikk han skogutdannelse og spennende arbeid både i staten og i organisasjonene.
Alltid minnet han seg på at det er kunnskap og diskusjoner s