Utdanning
10.06.2016
Barn fortjener et godt lekemiljø. Det er usynlig i den nye stortingsmeldingen om barnehager.
Tittelen på Stortingsmelding 19 2015-2016: «Tid for lek og læring - bedre innhold i barnehagene» inviterer til et søkelys på lek og læring i tråd med norsk og nordisk barnehagetradisjon. Forsiden og tittelen er optimistisk. Ved lesning av dokumentet og særlig tiltakene, som er føringer for arbeidet med ny rammeplan, skapes det tvil, og optimismen forsvinner.
Underkommunisert Gjennom hele dokumentet omtales barnehagen gjentagende ganger, nesten som et mantra, som et omsorgs- og læringsmiljø. Manglende søkelys på lekemiljø i forslagene til tiltak, samt denne gjentagelsen, bidrar til at lekemiljøets betydning blir underkommunisert og gjort usynlig. Bedre samsvar mellom tittel og innhold ville vært at barnehagen konsekvent ble omtalt som et omsorgs-, leke-og læringsmiljø.
I Stortingsmelding 19 sies det at leken er en viktig læringsform og at den skal ha en fremtredende plass (s. 7), og det pekes på at leken spiller en viktig rolle i nesten alle lands rammeplaner (s. 26), samt at «i arbeid med ny rammeplan skal leken fortsatt ha en sentral plass» (s. 38). Dette er imidlertid ikke overbevisende skrevet fram gjennom føringer og forslag til tiltak. Snarere tvert imot. Lekens betydning nevnes i teksten, men når det kommer til tiltak og føringer, nevnes den ikke.
Problemer knyttet til barns lek I stortingsmeldingen slås det fast at «ikke alle barn opplever et trygt og inkluderende omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen» (s. 16) Det pekes på at «mange norske barnehager driver systematisk og godt relasjonsarbeid, men noen undersøkelser viser at flere barnehager ikke arbeider godt nok med å støtte barns lek og fremme gode relasjoner. Noen barn faller utenfor barnehagens leke- og læringsfellesskap. Dette er ofte de barna som har aller størst behov for de læringsmulighetene som ligger i barnehagens omsorgs- og læringsmiljø. » (s. 16).
Videre hevdes det at «ikke alle barn trives i barnehagen. Noen mangler en venn å leke med daglig, og en del opplever mobbing, plaging, erting eller utestengning fra lek. Dette er alvorlig for de barna det gjelder. Forskning viser at barn som blir utestengt fra lek, ofte mangler lekekompetanse og språk- og kommunikasjonsferdigheter. Videre vise
Gå til medietUnderkommunisert Gjennom hele dokumentet omtales barnehagen gjentagende ganger, nesten som et mantra, som et omsorgs- og læringsmiljø. Manglende søkelys på lekemiljø i forslagene til tiltak, samt denne gjentagelsen, bidrar til at lekemiljøets betydning blir underkommunisert og gjort usynlig. Bedre samsvar mellom tittel og innhold ville vært at barnehagen konsekvent ble omtalt som et omsorgs-, leke-og læringsmiljø.
I Stortingsmelding 19 sies det at leken er en viktig læringsform og at den skal ha en fremtredende plass (s. 7), og det pekes på at leken spiller en viktig rolle i nesten alle lands rammeplaner (s. 26), samt at «i arbeid med ny rammeplan skal leken fortsatt ha en sentral plass» (s. 38). Dette er imidlertid ikke overbevisende skrevet fram gjennom føringer og forslag til tiltak. Snarere tvert imot. Lekens betydning nevnes i teksten, men når det kommer til tiltak og føringer, nevnes den ikke.
Problemer knyttet til barns lek I stortingsmeldingen slås det fast at «ikke alle barn opplever et trygt og inkluderende omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen» (s. 16) Det pekes på at «mange norske barnehager driver systematisk og godt relasjonsarbeid, men noen undersøkelser viser at flere barnehager ikke arbeider godt nok med å støtte barns lek og fremme gode relasjoner. Noen barn faller utenfor barnehagens leke- og læringsfellesskap. Dette er ofte de barna som har aller størst behov for de læringsmulighetene som ligger i barnehagens omsorgs- og læringsmiljø. » (s. 16).
Videre hevdes det at «ikke alle barn trives i barnehagen. Noen mangler en venn å leke med daglig, og en del opplever mobbing, plaging, erting eller utestengning fra lek. Dette er alvorlig for de barna det gjelder. Forskning viser at barn som blir utestengt fra lek, ofte mangler lekekompetanse og språk- og kommunikasjonsferdigheter. Videre vise
