Fagpressenytt

Antakelig var det noe med Hadids beinharde realisme som fikk den moralske ryggraden vår til å skjelve. For vi er da ikke realister, men idealister? Vi styres vel av moral, og ikke pragmatikk? Hvor var det blitt av Hadids tro på at arkitekturen kunne være god i seg selv?

Et vesentlig spørsmål er om svaret til Zaha Hadid ville ha vært det samme om dødsfallene skjedde på hjemmebane for henne, for eksempel i London. Ville hun i så fall ha følt på et annet ansvar? Burde hun der ha kjent forholdene bedre? Hatt andre muligheter og forutsetninger for å påvirke?

Er det i så fall noe ved