NTL-magasinet
19.11.2022
Ål folkehøyskole og kurssenter er den eneste folkehøyskolen i landet for døve. Her samles døve fra alle verdenshjørner.
- Hvis vi først går gjennom de store hullene, kan vi hjelpe de andre fra den andre siden etterpå. Jeg går her og du går der. Ta hendene gjennom først, og så løfter vi. Bra! Nå kan du gå.
Det er mange som snakker samtidig, og Ariana Berisha tolker tegnspråket så raskt hun kan.
Ute i skogen er elevene i gang med en samarbeidsoppgave. Hver og en skal komme seg gjennom et nett uten å være borti trådene. Linjeleder Johanna forklarer reglene, før elevene ivrig gyver løs på oppgaven.
Ål folkehøyskole og kurssenter for døve er den eneste folkehøyskolen for døve i hele landet.
Den finner du omtrent 670 meter over havet med god utsikt ut over Strandafjorden.
- Bedre i Norge
Ariana Berisha kom til Ål i Hallingdal sammen med foreldre og fire søsken i 1999. Begge foreldrene er født døve og snakker kun tegnspråk. Da de kom til Norge på grunn av krig, måtte derfor hele familien både lære et nytt talespråk og et nytt tegnspråk.
Nå jobber de alle tre på Ål og er NTL-medlemmer. Ariana er tolk, mor Kimete Berisha er renholder og far Nexhat er vaktmester.
Nexhat jobbet tidligere i en annen bedrift, der det var lite tilrettelagt for døve. Det ble vanskelig å måtte skrive lapper hele tiden, eller å måtte ha med tolk. På Ål ble det mye lettere.
Familien kom til Norge fra Kosovo. Nexhat forteller at det var mye
Les opprinnelig artikkelDet er mange som snakker samtidig, og Ariana Berisha tolker tegnspråket så raskt hun kan.
Ute i skogen er elevene i gang med en samarbeidsoppgave. Hver og en skal komme seg gjennom et nett uten å være borti trådene. Linjeleder Johanna forklarer reglene, før elevene ivrig gyver løs på oppgaven.
Ål folkehøyskole og kurssenter for døve er den eneste folkehøyskolen for døve i hele landet.
Den finner du omtrent 670 meter over havet med god utsikt ut over Strandafjorden.
- Bedre i Norge
Ariana Berisha kom til Ål i Hallingdal sammen med foreldre og fire søsken i 1999. Begge foreldrene er født døve og snakker kun tegnspråk. Da de kom til Norge på grunn av krig, måtte derfor hele familien både lære et nytt talespråk og et nytt tegnspråk.
Nå jobber de alle tre på Ål og er NTL-medlemmer. Ariana er tolk, mor Kimete Berisha er renholder og far Nexhat er vaktmester.
Nexhat jobbet tidligere i en annen bedrift, der det var lite tilrettelagt for døve. Det ble vanskelig å måtte skrive lapper hele tiden, eller å måtte ha med tolk. På Ål ble det mye lettere.
Familien kom til Norge fra Kosovo. Nexhat forteller at det var mye


































































































