Tone Vaksvik, PhD. ergoterapeut, Seksjon for Ortopedisk Rehabilitering, Oslo Universitetssykehus HF.
Denne vitenskapelige artikkelen er fagfellevurdert etter Fysioterapeutens retningslinjer, og ble akseptert 13.mai 2023. Studien artikkelen er basert på er godkjent av NSD personvern med referansekode 925890. Det er innhentet informert samtykke hos deltakere i studien. Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.
Sammendrag
Hensikt: Undersøke kort- og langsiktige resultater av elektrotermal krymping etterfulgt av sansemotorisk trening for pasienter med håndleddssmerter etter skade på det skafolunære (SL) og lunotrikvetrale (LT) ligamentet.
Design: Kvantitativ kohortestudie med pre-post design.
Materiale: 24 pasienter (21 kvinner) med partiell SL og/eller LT leddbåndskade, median alder 28 år (Q1; Q3 22; 37).
Metode: Preoperative og 6 måneders data ble hentet fra journal. Pasientene ble invitert til en langtidsoppfølging 3-5 år etter intervensjonen. Pasientrapporterte utfallsmål inkluderte kortversjonen av Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand (QuickDASH), DASH arbeid og musikk/idrett, Patient-Rated Wrist and Hand Evaluation (PRWHE) med delskår smerte og funksjon, og Visuell Analog Skala (VAS) for smerte. Evnen til å utføre arbeid og fysiske fritidsaktivitet ble registrert (ja, delvis og nei). Gripestyrke ble testet med Jamar dynamometer.
Resultater: Fra preoperativ status til både korttids- og langtidsevalueringen var det statistisk og klinisk signifikant endring i alle pasientrapporterte utfallsmål (N=15-24), men ikke i gripestyrke (N=7-9). De fleste pasientene gjenopptok arbeid og fysiske fritidsaktiviteter de drev med før skaden.
Konklusjon: Elektrotermal krymping etterfulgt av sansemotorisk trening kan gi gode resultater ved partiell SL og LT skader, både når det gjelder selvrapportert funksjon, smerte, og gjenopptak av arbeid og fysiske fritidsaktiviteter.
Nøkkelord: sansemotorisk trening, håndledd, partiell leddbåndskade.
Abstract
Long-term results of electrothermal shrinkage of wrist ligaments followed by sensorimotor training (Norway): A cohort study
Aim: To examine the short- and long- term results of electrothermal shrinkage followed by sensorimotor training for patients with wrist pain after injury to the scapholunate (SL) and lunotriquetral (LT) ligament.
Design: Pre-post design quantitative cohort.
Material: 24 patients (21 women) with partial SL or/and LT ligament injury, median age 28 (Q1; Q3 22; 37).
Methods: Preoperative- and six-month data were obtained from medical records and the patients were invited to a long-term follow-up 3-5 years after the intervention. Patient-reported outcome measures included short version of Disabilities of the Arm, Shoulder and Hand (QuickDASH), DASH work, and DASH sport/performing arts, the Patient-Rated Wrist and Hand Evaluation (PRWHE) questionnaire with sub-scores for pain and function, and Visual Analog Scale for pain. Ability to perform work and physical leisure activities were recorded (yes, partial or no). Grip strength was measured with Jamar dynamometer.
Results: From preoperative to short and long-term evaluation there were statistically and clinically significant changes in all the patient reported outcome measures (N=15-24), but not for grip-strength (N=7-9). Most of the patients were able to return to work and physical leisure activities.
Conclusion: Electrothermal shrinkage followed by sensorimotor training after partial SL and/or LT injury can improve self-reported function, pain, and facilitate return to work and free time activities.
Key-words: sensorimotor training, wrist, partial ligament injury.
Innledning
Kronisk håndleddsmerte er en vanlig plage med rapportert forekomst på 14 % i Norge og 19 % internasjonalt (1). Smertene kan redusere håndfunksjonen betydelig med konsekvenser for arbeid og andre aktiviteter (2).
Dorsalt håndleddsmertesyndrom kan oppstå etter kraftig forstrekning i håndleddet, for eksempel ved fall på utstrakt arm (2). Det skafolunære (SL) og lunotrikvetrale (LT) ligamentet i håndroten blir oftest skadet (3, 4). Slike leddbåndskader kan forstyrre bevegelsesbalansen mellom de proksimale karpale knoklene (5) og redusere afferente input fra mekanoreseptorer. Begge deler påvirker det sansemotoriske systemet og leddstabiliteten(6). Pasientene med SL- og LT leddbåndskade rapporterer ofte smerte ved belasting og «klikkelyd», og har ofte prøvd avlastning og fysioterapi med fokus på smertelindring (2, 5). Første behandlingsvalg er å kombinere ortoser og terapi. Terapi retter seg mot funksjonell re-læring med fokus på sansemotorisk kontroll for å korrigere maladaptive bevegelsesmønstre som følge av langvarige smerter (2).
Det er få studier av sansemotorisk trening av håndledd (2, 7-11). Når det gjelder konservativ behandling med sansemotorisk trening etter partiell SL-skade, finnes en enkeltkasusstudie (8) og en pilotstudie med 5 pasienter som prøvde ut «Birmingham Wrist Instability Programme» (5), et nyut
