SKOG
13.09.2017
Den offentlige norske skogforskningen runder 100 år i år. Den har dannet grunnlag for den kunnskapsbaserte skogbehandlingen i Norge, og norske skogforskere har alltid vært i den internasjonale forskningsfronten.
Hovedmålet for Det norske Skogforsøksvesen, som ble etablert i Ås i 1917, var å anlegge langsiktige feltforsøk for å kunne drive eksperimentelle studier i norske skoger. Inspirasjonskilden og malen var skogforskningen i Sverige, Danmark og Tyskland.
Norge har en så særegen og variert skognatur med hensyn til beliggenhet, landskap og klima, at det å kopiere og bruke forskning fra Sverige eller Danmark, aldri vil kunne gi fullgode svar på hva som skjer under norske forhold.
- DE LANGSIKTIGE FELTFORSØKENE har alltid vært grunnstammen i den norske skogforskningen. Målet var blant annet å kunne gi svar på hvilke treslag, ulike driftsformer og hvilken skogbehandling som ville gi en størst mulig verdiskaping, forteller Per Holm Nygaard. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås, og har guidet Magasinet Skog i skogforskningens historie i Norge.
Ifølge Holm Nygaard er resultatene fra de langsiktige feltforsøkene den viktigste kilden til mye av den forskningen som er levert fra 1917 og helt fram til i dag. I denne databasen inngår i dag ca. 1600 forsøk, hvorav 600 er operative med om lag 8000 forsøksruter - spredd over hele landet. Det eldste forsøket som fortsatt er i drift, er felt nummer 7 i Elverum - anlagt allerede i 1918.
- DET TYPISKE FELTFORSØKET er anlagt som blokker, bestående av ruter med en type behandling og kontroll, forklarer Holm Nygaard, og fortsetter. - Eksempler på forsøk er ulike treslag, proveniens, foryngelsesmetoder, planteavstand, ungskogspleie, tynningsprogram, gjødslingsstyrke og bledning mm.
Disse feltforsøkene, som har blitt fulgt gjennom årtier, har vært særdeles viktige for å utvikle og forbedre prognoseverktøy og produksjonstabeller for treslagene våre. De utgjør dermed basisen for den kunnskapsbaserte skogbehandlingen i Norge, om vi skal tro forskeren.
- Selv om de langsiktige feltforsøkene og fokus på produksjon og skogskjøtsel var dominerende de første 50 årene, har de norske forskerne også forsket på andre sentrale fagområder som driftsteknikk (maskiner, ergonomi og logistikk), skoghelse (skogpatologie skogsjukdommer og skogentomologi), treteknikk (treets egenskaper), skoggenetikk (bedre plantemateriale), skoghistorikk og biologisk mangfold, forteller Holm Nygaard.
Gå til medietNorge har en så særegen og variert skognatur med hensyn til beliggenhet, landskap og klima, at det å kopiere og bruke forskning fra Sverige eller Danmark, aldri vil kunne gi fullgode svar på hva som skjer under norske forhold.
- DE LANGSIKTIGE FELTFORSØKENE har alltid vært grunnstammen i den norske skogforskningen. Målet var blant annet å kunne gi svar på hvilke treslag, ulike driftsformer og hvilken skogbehandling som ville gi en størst mulig verdiskaping, forteller Per Holm Nygaard. Han er forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i Ås, og har guidet Magasinet Skog i skogforskningens historie i Norge.
Ifølge Holm Nygaard er resultatene fra de langsiktige feltforsøkene den viktigste kilden til mye av den forskningen som er levert fra 1917 og helt fram til i dag. I denne databasen inngår i dag ca. 1600 forsøk, hvorav 600 er operative med om lag 8000 forsøksruter - spredd over hele landet. Det eldste forsøket som fortsatt er i drift, er felt nummer 7 i Elverum - anlagt allerede i 1918.
- DET TYPISKE FELTFORSØKET er anlagt som blokker, bestående av ruter med en type behandling og kontroll, forklarer Holm Nygaard, og fortsetter. - Eksempler på forsøk er ulike treslag, proveniens, foryngelsesmetoder, planteavstand, ungskogspleie, tynningsprogram, gjødslingsstyrke og bledning mm.
Disse feltforsøkene, som har blitt fulgt gjennom årtier, har vært særdeles viktige for å utvikle og forbedre prognoseverktøy og produksjonstabeller for treslagene våre. De utgjør dermed basisen for den kunnskapsbaserte skogbehandlingen i Norge, om vi skal tro forskeren.
- Selv om de langsiktige feltforsøkene og fokus på produksjon og skogskjøtsel var dominerende de første 50 årene, har de norske forskerne også forsket på andre sentrale fagområder som driftsteknikk (maskiner, ergonomi og logistikk), skoghelse (skogpatologie skogsjukdommer og skogentomologi), treteknikk (treets egenskaper), skoggenetikk (bedre plantemateriale), skoghistorikk og biologisk mangfold, forteller Holm Nygaard.
