Fagpressenytt

Den mest begrensende faktoren på foryngelse av furu helt øst i Norge, er elgen. Særlig der den har vinterbeitet sitt, kan det til dels være vanskelig å få opp et fornuftig furubestand. Flere skogeiere har nærmest gitt opp og lar frøtrærne stå mye lengre enn de skal uten at de lykkes med foryngelsen. I stedet for slutthogst, tynner de i gammel skog i håp om å få ut noe.
- Det blir sjeldent bra, sier skogskjøtselsjef i Glommen Mjøsen Skog, Sverre Holm. Han er furuentusiast, og har flere gode resultater å vise til etter at Glommen Mjøsen Skog begynte å plante furu igjen i 2005.
- I områder hvor ulvene har tatt mye av den elgen vi burde lagt i fryseren, har det åpnet seg nye furumuligheter, og du som grunneier kan bidra ved å følge litt andre prinsipper enn det helt tradisjonelle.

LITT ELG FØRST
Elgens «godtepose» er blåbærlyng og løvtrær som rogn, selje og osp. Furu kommer et stykke ned på menyen, men når løvskogen er helt borte, blir det også umulig å forynge furuskogen. Derfor henger furuøkonomi og elgforvaltning tett sammen.
- Det er skogeierne som lager forvaltningsplanene for elg, og stort sett godkjenner kommunene dem, sier Holm. Han foreslår slutthogst i flere områder innen samme distrikt for å spre elgbeitingen. Pluss hardere beskatning av elgen, selvsagt. Han hevder at det er minst 20 ganger mer økonomiske lønnsomt med tømmerproduksjon enn inntektene du får fra elgjakt og elgprodukter.
- En elg spiser det den gjør, men får området opp nok nye furutrær, så fordeles skadene. Det gjelder både antall trær per dekar og størrelsen på hogstfeltene. Problemet ligger i at det kan gå skadefritt i ni vintre, før elgen gjør betydelige skader den tiende vinteren, hevder han.

KOMBINASJON
Ser vi bort fra elgkontrollen, gir Sverre Holm en oppskrift på betydelig økt lønnsomhet. Det er en kombinasjon av å hogge