Den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret var på 5,2 prosent i privat sektor og 5,4 prosent for offentlige ansatte. Utgangspunktet for lønnsoppgjøret var at prisene skulle stige med 4,9 prosent i år.
Hvis lønnsveksten blir 5,2 prosent, og prisveksten holder seg på 6,7 prosent, vil kjøpekraften avta med 1,5 prosentpoeng..
I så fall vil det være tredje året på rad at prisene stiger mer enn lønningene.
Det er matvarer som har hatt den største prisveksten siden mai i fjor. Matvareprisene har økt med hele 12,7 prosent. Veksten i energiprisene er nede på 5 prosent.
Prisene på varer som er importert fra utlandet har økt kraftig på grunn av at den norske krona er så billig i forhold til spesielt euro og dollar. Hvis den norske krona styrker seg, vil det også føre til at prisveksten ikke blir så høy. Samtidig er det mange av landene som Norge importerer varer fra, som har en høyere inflasjon enn vi har. Denne inflasjonen kommer i tillegg til prisveksten på grunn av den svake krona.
Konjunkturtendenser
- Den svake krona gjør inflasjonen mer seiglivet. Importerte varer blir dyrere, som bidrar til å holde prisveksten høy lengre, sier forsker Thomas von Brasch fra SSB. Samtidig med de månelige prisvekst-tallene presenterer SSB også hvordan de anslår tendensene i konjunkturutviklingen framover.
SSBs nye prognoser anslår at veksten i KPI blir 5,6 prosent som gjennomsnitt for 2023. Det er 0,6 prosentpoeng høyere enn ved forrige prognoserapport i mars. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) anslås til 6,0 prosent. Prisveksten som lå til grunn for lønnsoppgjøret var 4,9 prosent.
- Vi legger til grunn en årslønnsvekst på 5,3 prosent i år. Med en forventet inflasjon på 5,6 prosent innebærer det at reallønna faller litt i år også, sier Thomas von Brasch, og minner om at det knapt har vært reallønnsvekst siden 2015, skriver SSB i en pressemelding.
Image-text:
Lønnsoppgjøret skulle gi en reallønnsforbedring. De nye pristallene viser at det kan bli vanskelig å nå.
Brian Cliff Olguin
