Hege Nordnes er styrer i Tønsåsen Naturbarnehage på Hell i Nord-Trøndelag, og i overkant opptatt av temaet barn og natur. På Hell, som i resten av Norge, er det godt med trær. Så hvorfor ikke la barna ta dem i bruk og endog utvikle en relasjon til dem? Om det lar seg gjøre? Som sagt, så gjort, og i fjor satte hun i gang prosjektet kalt Bærekraftig utvikling og barns relasjon til trær.
- Det handler om demokrati. Alle skal bli sett og hørt og vi trenger voksne som tør å se og utfordre for å skape økologisk, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft, sier Nordnes.
Og det starter i barnehagen.
Fugleplassen i skogen.
Ser vi trærne?
- Læring for bærekraftig utvikling handler om å overskride oppdelinger, føre sammen fagområder og skape noe annet. Vi må skape læringssituasjoner der vi åpner opp for kreativ tenking utover den oppdelingen vi er vant til å befinne oss i. Stille filosofiske spørsmål i stedet for faktaspørsmål. La ungene leve i fantasiverdenen sin, oppfordrer Nordnes.
Det er der trærne kommer inn. De er over alt, men ser vi dem egentlig? Vi vet de er levende, men har de følelser? Kan de tenke? Tønsåsen Naturbarnehage praktiserer et nært forhold til naturen, der barna lærer å ta vare på og ha respekt for alt som lever.
Men i tre-prosjektet ville Nordnes ta denne omsorgen noen skritt lengre. Så hvordan utvikles en følelse av empati og omsorg for treets liv og den forbindelsen det har til oss og sine omgivelser?
Hva trenger skogen?
- Vi måtte se nærmere på treets liv og egenskapet. Vi ville ta utgangspunkt i noe konkret. Og vi har
